Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100
inntil 150 stokkeslag hver. Under vår reise traff vi ofte folk i
betrodde tillitshverv, som dengang hadde fått smake stokkeslagene
av Emirens bødler.
Emiren blev skuffet i sin tro på at folket skulde reise sig
mot en bevegelse som hadde samkvem med kristne og jøder. Det
ungbukharske parti fikk en sterkere tilslutning, blev politisk kla
rere og sterkere revolusjonært. Der hevet sig nu ingen røster
for den moderate linje med et parlament ved siden av fyrsten.
Folkerepublikk blev det politiske slagord, mens ordet sovjetrepu
blikk blev nevnt av de dristigste. Vår venn fra Denau, Faisullah
Godsjajev kommer nu frem i ledelsen for ungbukharene med Kol
lessov som militær leder ved sin side. En vebnet opstand blev
forberedt og man rykket mot Bukhara, hvor Emiren blev full
stendig overrumplet. Hvad i allverden var det for slags tider
man levet i? Oprørerne omkom jo daglig i hans fengsler, eller
var blitt avstraffet for sin ugudelighet og allikevel moter man
op med en hær utenfor Bukhara. Stillingen var kritisk og for
å redde sig valgte han forhandlingslinjer!. Hans parlamentærer
som blev ledet av den lille uanseelige, men overordentlig slue
Abdu Kajum Parvanasji, og Kugan Bek, også kallet Ulven fra
Kulab, gikk med på ungbukharenes krav om å opnevne en re
regjering av ungbukharer, og de forsikret at Emiren vilde under
tegne det dokument som blev satt op i den anledning, og som
gikk ut på at Emiren ikke kunde handle i strid med regjeringen.
Det vil si at Emirens dager som enevoldshersker var talte. Mens
disse forhandlinger pågikk i dagevis hadde Emiren sendt sine
trofaste rundt i landet for å reise befolkningen til den hellige krig
mot de vantro. Emiren visste at det virkelig var fare på ferde
nu og da måtte religionen og kirken rykke herskeren til hjelp
for å slå ned frihetsbevegelsen. Det hadde hjulpet så mange
ganger før i historien. Det måtte hjelpe også nu. Det lyktes
å reise en «frivillig hær» på mellem 20 og 30 000 mann som
under anførsel av mullahene og høvdingene rykket mot ungbuk
harene. Emirens forhandlere gjorde sig nu ferdig og reiste til
bake «for åfå forhandlingsdokumentet undertegnet». Istedenfor
forhandlingsresultatet kom Emirens hær rykkende frem og traff
ungbukharene uforberedt overfor denne plutselige overmakt. De
måtte trekke sig tilbake i største hast. Slaget var tapt for denne
gang.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
