Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114
fraktet hit helt fra Sibir. Det var kjørt med jernbane til en
stasjon forbi Bukhara, slept opover Pjandsj til Tennes, der
hadde man bundet en tømmerstokk på hver side av kameler,
som i dager og uker hadde slept tømmerstokkene efter sig op
til broen. Da den lange karavane kom frem hadde slitasjen mot
jorden slipt vekk 70 centimeter av det tykke harde Sibirtømmer.
Og nu hadde elven ødelagt det møisommelige og stolte byggverk.
Regnværet for et par dager siden fikk Kafernigan til å svulme
op og kaste sig med uimotståelig kraft mot brokarrene, som ikke
tålte påkjenningen. Bare brohodene på hver side stod igjen. Den
røde armes ingeniørtropper var straks blitt utkommandert og i
full sving med å redde restene av bræn og bygge den op igjen.
Foreløbig har det blitt spendt en løipestreng over gapet mellem
brohodene og rødearmistene besørget trafikken ved hjelp av en
«Lulka», som betyr vugge, og i dette tilfelle viser sig å være
et firkantet brett, festet med ståltråd til et løpehjul på løipe
strengen. Lulkaen var ikke helt driftssikker, men på hver side
av broen var der redningsmannskap. De beste svømmere blandt
rødearmistene stod i badebukser og med redningsbelter, ferdig
til å styrte sig i elvens brusende strømhvirvler, hvis den gyn
gende lulka skulde finne på å bli religiøs og vippe sine vantro
passasjerer overbord. Sjefen for lulkaen tok ingen risiko, men
mønstret oss med det sakkyndige blikk som man finner hos en
slakter når han vurderer vekten av en gris eller en stut. De
letteste blev satt to og to på lulkaen, vi andre en og en.
Allahs makt var brutt. Vi kom alle over den farlige elv.
Men kanskje hadde chansene vært større for Allah hvis vi hadde
krysset elven på den gamle måte. Omtrent samtidig med oss
hadde en innfødt begynt å forberede sig til å pasere elven. Han
var kommet fra byen med varer som han hadde låstet på sin
hest. Ned ved elvebredden stoppet han og enset ikke tilbudene
om å få en svevetur med lulkaen. Langsomt oo besindig lesset
han av hesten, blåste op to oksehuder som kan brukes til å frakte
vann i, til å lagre vin i, eller fylles med luft og er båt. De to
huder og sadelen blev bundet sammen til en slags flåte, hvor
han stablet all sin bagasje og alle sine klær med undtagelse av
buksen. Han drog hesten ut i vannet, festet tøilene til sadelen,
tok seiv et godt tak i sadeljorden med den ene hand og skjøv
flåten ut i strømmen. På le side svømmet hesten som øiensynlig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
