Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
natten er luften stille og bærer lyden langt. Seiv det lille dem
pede dunk av uskodde hestehover mot veiens støv blir en svak
tone som det øvede øre kan opfange. Et gnirk i sadelen eller
en klirren av bislet mot hestens tenner vil varsle en årvaken
vaktpost. Og da han bodde her var sletten et dypt mørke om
natten. Nu svever en lysning under fjellene i nord, det er Sta
lmabads elektriske lamper som skyver mørket vekk og fortynner
det til en tåke.
Gresshoppenes saksing blandes med den monotone dur av en
motor langt vekk, en kjølig vind beveger restene av dagens hete.
Fred og trygghet. Vi snur våre hester og rir i skritt tilbake
mens hele egnens hvile legger sig over våre hjerner. Dagen har
bragt oss merkelige begivenheter. Vi reiste ut for å nærme oss
kampen, men vi møtte seiersgleden. Og den har grepet oss med
en velgjørende slappelse som om vi seiv har overstått en kamp.
Men kanskje er det fordi vi i vår innerste stillhet er glad for
denne avbryetlse av vår reise mot farligere egne?
En hund skjeller, en annen svarer. Et trekkspill slynger en
folkevise i rytmiske bølger ut i natten. Vi er tilbake igjen ibran
den nye kooperativbygning. Hvor det skal bli godt å sove.
Men man holder ikke fest for å sove, aller minst når det er
seiersfest for mange års kamp. Vi blir derfor stoppet foran byg
ningen av et opdekket måltid. Et teppe er bredt ut på jorden
til duk, og rundt omkring er sittetepper. Vi innbydes til å ve
derkvege oss med plov og grønn te, koktsjai. Godsjibajev sitter
der, og vicepresidenten Hagnasar Turdijarov. Kanskje er det en
offisiell regjeringsmottagelse her på den åpne gate, for det kom
mer stadig folk, slår sig ned på teppene, snakker om et eller
annet, får svar, drikker en bolle te med konfekt eller kjeks til
og forsvinner ut i mørket igjen. Det elektriske lys er ikke nådd
hit fra Stalinabad ennu og en petroleumslampe lyser gult i om
kretsen, men rekker ikke langt inn i nattmørket, ikke så langt
at den når dit inn hvor trekkspillet ennu holder til og ledsages
av sang fra unge stemmer. Vi drar kjensel på sangen og blar
efter i våre notisbøker. Jo, det er den om røverhøvdingen Abdula
som drog ut for å overfalle sovjetlandsbyer. Men bøndene og
arbeiderne reiste sig mot ham, avslog angrepet og drepte røver
høvdingen:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
