Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
131
Vi besøker nybyggere.
I timer biler vi den nye stensatte hovedvei, klåtrer over lave
bakkedrag som fortoller at engang har her vært en fjellrygg. Det
er lenge siden, nu er den smuldret op og har fått pent avrundede
former som jordlaget har glattet ennu mere ut. Vi kommer
også forbi det sted hvor et par hundrede mann holder på med
gtensettingen. Så går veien videre, halvferdig, bare dekket av
støv som bilhjulene slynger op til en veldig bråttsjø som ustanse
lig kaster sin skumkam av støv ned over dem som sitter på de
bakerste benker i bilen. De dekkes av et støvlag, som gir ansikt,
klær og hender en ensartet gulbrun farve. En bratt skrent, og
vi stopper på en smal strandbredd hvor elven Vaks skvalper mot
sandstranden. Der er ingen bro ennu, men en ferge besørger
overfarten. Det er en stor forbedring fra året, i forveien. Da
vilde vi vært henvist til å svømme over på burdjuk og reise
videre med kameler eller hester fordi ingen bil kunne krysse
elven. Den er dyp og har adskillig strøm. Som alle elver her
er den brun av alt det slam og all den jord som den fører med
sig. Det er bare høit oppe i fjellene når elven er frisk og ny
at vannet er klart og koldt. Her nede på sletten er det lunkent,
men seiv om det er brunt, frister det oss till en hastig dukkert
som skyller av oss det tykke støvlag og de harde skorper som
danner sig i ansiktet når svetten blandes med støv og tørkes av
solen.
Men hvad hjelper renslighet? Ennu to timers støvtur på den
annen side, så kjører vi like gulbrune inn i landsbyen Aral, cen
tret i distriktet Aral. Vi skimter såvidt nybyggerhusene i tus
mørket som allerede har senket sig over sletten da vi når frem.
Her er intet hotell! eller gjestgiversted. Et bøndenes hus er
overfyllt, men det lykkes oss å bli innlosjert i den nye sykehus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
