Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132
bygning, som ennu ikke er tatt i bruk. Det er ikke noe stort
sykehus, men det er moderne. De 60 senger står ferdige med
sine tavler for temperaturskjemaene. Om en uke skal man ta
imot de første patienter. Men ennu er ikke badet iorden. Det
er en skuffelse for oss.
Vær ikke så utålmodige, smiler bestyrerinnen som alt er
rykket inn i sykehuset. Hun sier noe til en ung innfødt og ber
oss følge ham. Han fører oss til byens friluftsbad, det vanlige
store svømmebasseng med dusjanlegg. For annen gang den dag
skyller vi støvet av oss og blir nye og bedre mennesker.
Vi befinner oss på en ø som er omgitt av elven Javansu i
nord og Vaks i syd. Men Javansu er bare navnet på en arm av
Vaks, den kommer fra Vaks og den faller ut i Vaks igjen. I
øst er der fjell men ellers er det bare slettehorisont. 30 000 hektar
fruktbar jord ligger her og venter på det livgivende vann fra
elvene. Seiv om Ibrahim Bek ikke er her i nærheten, følger vi
vår oprinnelige plan om å være noen dager på dette sted.
Her har vært spredt bebyggelse langs elvebreddene langt til
bake i historien, men den nye historieskrivning begynner med
året 1926. Da fantes der praktisk talt ikke et levende menneske
på den veldige slette. De hvite ørner med de svarte kanter på
vingene kom seilende ned fra fjellene og speidet efter bytte. Tig
rene lusket i det høie siv nede ved elvebreddene og fråtset i et
og annet villsvin når den vegetariske føde blev for ensformig.
Fasanene kaklet og sprang i det tørre steppegress, sjakalene hylte
sine nødrop og giftslangene vislet til svar. De hadde sletten for
sig seiv, alle disse markens dyr. Den lille befolkning som hadde
vært bosatt her flyktet op i fjellene eller drog sydover til Afgani
stan av frykt for basmatsjer og de ennu værre bolsjeviker.
Men en tidlig sommerdag i 1926 kretset et par ørner i store
cirkler over et bestemt punkt nede på sletten. Deres skarpe
øine hadde sett et par hvite telt og mennesker og hester som var
travelt beskjeftiget omkring teltene. Hvordan det nu kunde gå til
er ikke godt å si, men helt op i fjellene spredtes det rykte at bol
sjevikene var kommet til Aral. Det blev hvisket med skrekk og
forferdeise i stemmen. Mødre brukte det til å tukte sine barn
med: Hvis du ikke er snild kommer bolsjevikene og tar dig.
Ryktet talte sandt, En liten gruppe rødearmister og parti
arbeidere hadde tatt sletten i besiddelse. Men hvis de hadde tenkt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
