- Project Runeberg -  Centralasia under sovjetstjernen : reiser i ukjente republikker /
138

(1934) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

138
•tene, men da de har sett sig mett på de merkelige vesener boltrer
de sig- i bassenget og er meget stolte over at vi må beundre den
svommeferdighet, som de har tilegnet sig på et par år. I gamle
dager kjente man ikke annen form for bad og svømmeferdighet
enn å ligge bak en burdjuk og plaske den fremover. Men ungdom
men er ikke helt uinteressert i oss allikevel. Av og til skotter
de bort på oss, hvisker og tisker. Vi er samme sensasjon for
dem som en flokk reisende asiater vil være i et småbrukerdistrikt
i Norge. Og da de hører at vi er fra kapitalistiske land har ele
medlidenhet med oss. Plutselig styrter hele flokken vekk, kom
mer tilbake, nærmer sig forsiktig og undseelig, stikker et par ep
ler bort i hendene på hver av oss og stuper sig hurtig og lykke
lig ut i vannbassenget igjen.
I flokker er bøndene kommet inn fra marken, kaster klærne
ved kanten av vannbassenget, hopper uti og blåser et par ganger,
kjøler sig og får av sig svetten før de slår sig ned hos oss. Snart
er det ganske fullt i skyggen under forsamlingstaket,
Vi må fortelle hvor vi er fra og hvorfor vi reiser her. Vi
må forklare hvordan bøndene har det i de kapitalistiske land.
Skade at vi ikke har noen engiender med og at franskmannen er
forsvunnet. Der er mange spørsmål de kunde besvart om be
folkningens levevilkår i imperalismens kolonier, Men endelig blir
det vår tur til å grave og spprre. Det er et av de minste kollek
tiver vi er kommet til og det består bare av 28 familier. De er
innvandret fra Fergana i Usbekistan hvor de hadde elet et lite
jordbruk eller var landarbeidere.
Hvorfor blev dere ikke der?
Der er for mange folk i Fergana og for lite jord på hver.
Skulde vi kollektivisert våre små jordlapper vilde det blitt mange
familier og lite jord. Noen måtte reise ut for ågi plass til de
andre. Her er forholdene bedre enn der vi kom fra, Mere vann
og mere jord. Fjellene tar av for de kjølige vinder om vinteren.
Hvorfor skulde vi ikke dra hit?
Men hvis dere får hjemlengsel? Det er så rart med det.
Det hender at noen vil tilbake igjen. Vi har rett til å
få fri hjemreise og vår gamle jord i Fergana, hvis vi krever det
innen 3 år. Men av de 190 familier fra vårt distrikt er det bare
15 som har benyttet sig av denne rett. Nu hører vi at i Fergana
er de begynt å lengte hit igjen og de fleste av disse 15 har med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:28:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/centasia/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free