- Project Runeberg -  Centralasia under sovjetstjernen : reiser i ukjente republikker /
147

(1934) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

147
brukt navnene på sine hester og kameler, bare med en übetyde
lig liten endring.
Det er lang vei tilbake til byen, jeg bryter op og tar en
hjertelig avskjed. Tilbakeveien legger vi ien stor bue for åha
ridd over så store strekninger som mulig. Jeg vil ha syn for
sfaken: At det virkelig er dyrket så meget bomull som man opgir.
Selvfølgelig kan jeg ikke si enten det var hundre mål mer eller
miindre, men når man rir i timevis gjennem bomullsmarker kan
dlet ikke være noe man har plantet i all hast bare for å vise
utlendinger som slenger innom på besøk. De efterfølgende dager
ser vi andre egne av Aral og får befestet inntrykket av at de op
gitte tall om nydyrkningen holder stikk. Vi har også vært så
lenge her i Central-Asia nu at vi uten vanskelighet kan se forskjell
på gammel og ny dyrkning.
Oversetterens hest blir mer og mer utålmodig efter å komme
hjem, mens mitt dyr øiensynlig har fått nok av jaget vi hadde
imorges og tar det mere med ro. Også oversetteren, er urolig og
jjeg sier at han godt kan ri i forveien. Jeg har retningen og
skal nok finne frem. Han finner forslaget utmerket og er snart
forsvunnet mellem sivet langs vanningskanalene. Min hest gjør
pliktskyldigst et forsøk på å få tempoet op, men da den ikke
fiinner støtte hos sin rytter, faller den til ro igjen og vi beve
ger oss i makelige skritt.
Hvorfor skal man jage avsted? Det er ikke hver dag jeg rider
over en nykollektivisert og fruktbar slette i Solen
er på vestsiden av himmelen, jeg har drukket store mengder varm
te og plages ikke lenger av solstrålene, det rasler i sivet, det
klukker litt i vanningskanalene, ikke et menneske er å se. Man
kian hengi sig til nydelsen ved å la være å tenke, ved å la være
å notere i sin blokk. Det er anstrengende å være reisende re
porter, stadig må man være på vakt, alltid må man huske og
kombinere, forsøke å være skarpsindig. Det er en hvile å være
menneske igjen. Ibrahim Bek er fanget, la oss nyde freden . . .
Jeg vil gjøre mig godvenner med hesten,, finne ut dens vaner
og luner. En gang i tiden kostet den norske stat på mig et lang
varig kursus i ridning (det kaltes verneplikt), nu forsøker jeg
å friske op de gamle kunnskaper. Men enten skjønner ikke hes
ten norsk, eller jeg er ute av øvelse, eller den er like doven som
mig. Jeg opgir forsøket på å dyrke ridekunstens mysterier til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:28:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/centasia/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free