- Project Runeberg -  Centralasia under sovjetstjernen : reiser i ukjente republikker /
148

(1934) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

148
like stor tilfredshet både for hesten og mig. Slik går det en time
og to timer. Min eneste bevisste tankevirksomhet gjelder retn in
gen og å hindre hesten fra å bøie inn på sideveier som forer til
nye kolkhåser i det fjerne.
Vi nordmenn vet ikke hvad en slette er før vi kommer uten
lands og oplever den. Vi kan ikke tenke oss et landskap som
ikke har en avgrensning innenfor vår synskrets. Enten er det
havet som avgrenser det flate land, eller det er fjell som skjer
mer for synet og begrepet. Vi har alltid noe som kan være et
mål innenfor det opnåeliges grenser. Vi kan nå frem til fjellet,
eller vi kan nå frem til havet. Vår landskapsfølelse krever sta
dig forandring, stadig variasjon. Men sletten ligger der uteri
endringer dag efter dag, den er flat og übegrenset til alle sider,
den utsletter din selvbevissthet og trykker dig ned til et små
kryp, til en maur, for hvem avstanden er håpløs og uovervinne
lig. Sletten eier ikke fjellets ville ode og farefulle ensomhet.
Fjellet bringer oss i kontakt med sterke og nære krefter. Sletten
eier ikke krefter, den er utmattelsen, hver time suger den energi
ut av dig, tilslutt suger den ryggmarven og tvinger dig i kne.
Din hjerne skriker i angst, øinene spissser sitt syn mot horisonten
for å kjempe sig til en avgrensning, en avveksling å hvile sig til
Sletten er forsmaken på det evige livs pine og redsel , . .
Da fanger mitt oie en forhøining til venstre for mig. Den
jsyke visjon om sletten blir bratt Haugen virker umotivert og
jeg tenker den er kunstig, en av de mange primitive festnings
verker, som man ser ruiner av her i Central-Asia. Kanskje er
festningsverker ikke det riktige uttrykk. En slik haug kan ha
vært en befestet utkikkspost eller rester av en kjede vakttårn.
Av og til har vi funnet slike hauger med så langt mellemrum at
man såvidt kan se fra den ene til den annen. De kan ha tjent
forskjellige formål. Nedenfor en slik haug kan en flokk ryttere
stå i skjul for en fremrykkende fiende og plutselig sprenge frem
til et uventet angrep. Og ryttere oppe på en slik haug vil lia
en fordel overfor angripere som må ride opover skråningen. Der
går mange sagn om disse primitive festninger blandt befolknin
gen. Både Aleksander den store og Tamerlans navn knyttes tii
dem, men noen positive holdepunkter for disse sagn lyktes det oss
aldri å få. Allikevel virket haugen tiltrekkende på mig. Kanskje
kunde jeg opdage en eller annen historisk hemmelighet der oppe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:28:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/centasia/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free