- Project Runeberg -  Centralasia under sovjetstjernen : reiser i ukjente republikker /
166

(1934) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

166
trenger vi altså 11,000 arbeidere under anleggsperioden. La oss
tenke oss at vi om tre år trenger bare 5000 fordi da er alle
kanaler og fabrikker bygget. Og la oss si at det ikke finnes
spørsmål efter ledig arbeidskraft i den øvrige Sovjetunion. Så
skulde vi altså erklære de 6000 for overflødige og arbeidsledige?
Og la dem gå og dra sig med arbeidsledighetsbidrag. Nei, da
setter vi heller arbeidstiden ned til det halve for alle sammen.
Men dessverre er forholdet at vi ennu i mange år fremover vil
ha mangel på arbeidskraft, fordi det her er så umåtelig meget
arbeide som skal være gjort før vi fullt ut kan nyte det social
istiske velvære.
Her har altså ikke bodd folk tidligere på denne sletten?
Sannsynligvis ikke i de siste to-tre hundre år, når vi und
tar den handfull mennesker som bodde i oasen. Vi har derfor
ingen gammel eiendomsrett å ta hensyn til, og også på andre
mater egner sletten her sig for sovjetgods istedenfor kollektiv
bruk. Her er stordrift mekanisering og rasjonalisering mulig alle
rede fra første hand. En bomullsfabrikk kan man kanskje kalle
dette anlegget. Riktigere er bomullskombinat, fordi vi kombi
nerer bomullsdyrkning med den første forarbeidelse av bomullen
og utnyttelse av dens biprodukter. 90 pet. av våre arbeidere er
tadsjiker som på denne måte går direkte over til å bli industri
arbeidere uten å gå leddet om kollektivbonden. Vanskeligst er
det å få kvinnene til å gjøre dette sprang fra fattig bondekone
til industriarbeiderske. Bare 18 pet. av våre arbeidere er kvin
ner, men tallet vil øke. De fleste av våre faste arbeidere får
sine familier hit efterhvert som boligforholdene tillater det. Det
pleier da ikke å gå mer enn 14 dager eller en måned før familien
finner ut at det er dumt å føre egen husholdning, når den kan
spise alle sine måltider ved felleskjøkkenene. Barna kan de an
bringe i barnehavene og så tilbyr vi husmødrene et eller annet
lettere arbeide. Snart er de fullstendig innforlivet i de nye leve
forhold og vil ikke på noen måte tilbake til det gamle familieliv.
Men da skulde det være mer enn 18 pet. kvinner i arbeide.
Det er ikke mer enn 18 pet. Selvfølgelig er det ikke alle
kvinner som så hurtig vender sig til de nye forhold. En del av
dem holder fast ved det gamle, men de er i avgjort mindretall.
Men som dere har sett så er de fleste av våre arbeidere unge
folk. Mange av dem har ikke giftet sig enda, og en del av dem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:28:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/centasia/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free