Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174
de eiet. og vi visste at i disse egne blev en bonde som hadde over
300 saner regnet for knlakk. Kanskje var det ikke salt, men
gift de hadde hatt i teen vår? Vi vilde iallfall ikke væte ele første
som var skutt eller clrept av ktilakker i Sovjetunionen. Men det
var ikke annet å gjore enn å fortsette veien og stole på at den
fiendtlige kule vilde treffe en av de andre.
Siukten snevret sig inn og gikk til slutt mellem skrenter som
reiste sig steilt op på begge sider. Et giimrencle sted for over
fall og snikmord fra en som lå skjult på toppen av skrenten.
Og der farao oss cltikket de to bevebnede menn frem oppe på
heiden. Vi kunde se clem tegne sig skarpt mot himmelen.
Nu passerte vi rett under dern. Ennu bar de geværene lost
i armen. De vilde vel vente tii vi var kommet forbi og så sende
oss et par sklidd, i ryggen . . .
Nu er vi allerede forbi. Da hujer de til oss. Vi snur oss og
ser dem stå og vinke og rope noe.
Hvad er det de sier? Skal vi stoppe?
—De ønsker oss lykkelig reise videre, sier vår oversetter.
Da snur vi oss i bilen og vinkor overstrømmende hjertelig til
dem som om de virkelig har recldet vårt liv. Senere fikk vi vite
at de tilhørte en avdeling «rode stekker» og at de fremdeles holdt
sine vaktpester vedlike for å verge inngangen til Vaksdalen mot
uventede overfall fra roverbander eller nye invasjonstropper som
kunde overskride Pjandsy
Vi kommer ut av siukten og befinner oss på et stort flatt
platå. Det ender plutselig og skarpt i en bratt skrent ned til
en grønn slette. I midten av denne sletten renner elven Pjandsj,
bred og brungrå. På den andre skien er der en skrent igjen.,
og et platå maken til det vi befinner oss på, strekker sig bort
over til høidedrag som ligner dem vi er kommet igjennem.
Landet på den andre siden av den brungrå elven er Afgamstan.
Vi folger nu veien og klåtrer på skrå nedover skrenten til
elveleiet og fortsetter langs det pstøver.
Syv timer tok det oss å komme hit. Solen står nesten lodd
rett over hoelet på oss, og vi diskuterer å ta en hvil for vi drar
videre for å treffe beboelse. Mens vi speider efter en passende
plass å slå leir ser vi en rytter oppe på platået. Vår glede over
så lykkelig å ha undsluppet den innbilte fare oppe i fjellslukten.
gjør oss løssluppen übekymret. Vi hujer op til ham og svinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
