- Project Runeberg -  Centralasia under sovjetstjernen : reiser i ukjente republikker /
175

(1934) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

175
våre tibutekaer til hilsen. Et advarende rop fra vår oversetter
kommer forsent. Istedenfor en rytter er der nu fem oppe’ på
platået. De skygger ansiktet for solen, den ene av dem har også
kikkert til å granske oss med. Plutselig aker de sig ned skrenten
og kommer i gallopp mot oss. Vi ser det blinke i deres sabler
og i rifleløpene som stikker op over skulderen på dem.
Chaufføren og oversetteren som ikke viste noen tegn til uro
oppe i fjellslukten, er nu synlig nervøse. Jegeren får ordre om
å skjule sitt gevær på bunnen av bilen, og vi blev tilrådet å for
holde oss i ro oppe i bilen.
Sannsynligvis er det ikke noe å være engstelige for, be
roliger oversetteren. Men man kan aldri vite. Restene av en
røverbande skal fremdeles streife omkring her. Det er vanskelig
å få tak på den fordi røverne forsvinner over Pjandsj og inn i
Afganistan hver gang det er fare på ferde.
For sensasjonens skyld burde det kanskje vært røvere. Men
da rytterne kom tilstrekkelig nær så vi at de bar uniformer. Og
dia de har omringet oss og sett våre papirer, hilser de oss vel
kommen til grensen. Det er en patrulje fra, grensestasjonen Fai
sabad Kala. Våre venner i Kurgan Tjobe har telegrafert og bedt
dem passe på oss. Seiv om det er en uke siden man har sett
noe til restene av Ibrahim Beks tropper eller selvstendige røver
bander fra Afganistan, vet man aldri når de kan foreta et hurtig
overfall.
Soldatene innbyr oss til å fortsette frem til militærstasjonen
for å raste der, og vi mottar tilbudet. Med en galloperende æres
vakt omkring bilen suser vi fremover mot en gruppe enetasjes
kasernebygninger som’ ligger innimellem unge trær i en nyplan
tet oase. Her ligger noen mann av den tadsjikiske røde armé for
å passe på grensen både mot røverbander og mot smuglere. Men
for oss er det først og fremst et sted hvor vi kan ligge i skyggen
og drikke te. Vi kjenner hvordan teen smaker flau efter den
opstrammer vi fikk i tsjaikanaen, men da vi blir tilbudt salt for
å friske på smaken, avslår vi allikevel. Det er en fordel åha
lett for å akklimatisere sig, men der må være grenser for tempo
også. Vi legger imidlertid merke til at flere av soldatene har
en klype salt i tebollen for å få den hjemlige og vante smak.
Efter reglementet skal vi nu hvile i tre timer, ta oss en solid
lur. Men reglementet settes ut av kraft til fordel for et par

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:28:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/centasia/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free