Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
4 år siden lærte han å lese og- skrive, nu har han et års tid vært
ansatt i republikkens hovedorgan, Tadsjikistan Surh, («Eøde Tadsji
kistan»). En intelligent og livlig fyr. Jeg har ham mistenkt for
å ha skrevet noen petitartikler om oss. Det er vel også sannsynlig
at vi ga adskillig stoff til små betraktninger om utlendingers merk
verdige übehjelpelighet og naive uforstand i disse egne. Men nu
var han altså på denne distriktskonferansen, og de av oss som ennu
ikke hadde krøpet i soveposen under moskitonettet, fikk streng ordre
om å følge med. Ordren kom fra våre kamerater som allerede var
på nippet til å overgi sig til søvnen og hvilen efter en anstrengende
dag.
Vi vekket vår oversetter og chaufføren skaffet tilveie en liten
lett bil. Ved 10-tiden kom vi avgarde med de tre komsomoler som
galloperende veivisere. Det bar i nordvest og snart var vi utenfor
de dyrkede områder. Øiensynlig var det en ørkenstrekning vi pas
serte. Den mørke natt gjorde det ikke mulig åse noe, men vi kjente
ørkenen på de skarpe små sandkorn som bilhjulene slynget op mot
oss og bilens lyskastere møtte aldri busk eller strå, men lyste på
en dødningeblek stripe foran oss. Plutselig kommer rytterne inn
i lyktenes lyskrets, de roper noe, bilen sakner farten og nu ser vi
det: en bred arrek går på tvers g-jennem ørkenen. Vi stiger ut
for å gjøre bilen så lett som mulig, men det hjelper ikke, den blir
sittende fast i kanalen. Det er bare så vidt vi får forhjulene så
langt op på den annen side kanalen, at motoren ikke blir stående
under vann. Alle våre forsøk på åfå bilen over er forgjeves. Vi
lar den og chaufføren bli igjen hos den ene av rytterne, den annen
galloperer efter hjelp og den tredje følger med oss som må traske
videre til fots.
Det er virkelig- en liten ørkenstrekning vi er inne i, men det er
ikke langt å gå før vi er fremme.
En halv times marsj bringer oss til et gammelt nedlagt karavane
serai. Et bål kaster flakkende lysskjær over rester av gamle murer,,
utydelig skimter vi skikkelser og ansikter. Da våre øine har vennet
sig til omgivelsene ser vi en stor forsamling sitte i en krets omkring
bålet. På den ene side er det satt op et provisorisk bord hvor for
samlingens presidium har plass. Bak kretsen av de sittende er der
en rekke tilhest.
Av og til trekker en av dem hesten tilbake og forsvinner i mør
ket, av og til dukker et hestehode frem i lysskjæret. Det glinser i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
