Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
To dager efter kom en lastebil fra en av kollektivene inn til
Sarai Kamar. Den hadde med sig- en tiger som var skritt dagen
i forveien på slettene nordvest for byen.
Vår plan var å reise så langt øst som mulig langs den af
ganske grense uten å komme op i Pamirs ville fjell og så ta nord
over igjen over de vestlige og lett tilgjengelige utløpere av Pamir.
På \-eien østover fra Sarai Kamar besøkte vi Ksil Su og Parhar,
de små landsbyer som ligger ved elven Kissil Su, hvor den faller
ut i en gren av Pjandsj. Her er store kvegsovkhåser og kollek
tivbruk av saueavlere med en betydelig produksjon av persianer
skinn. På den annen side elven begynner veldige sumpstreknin
ger, tett djungel som man nu er i ferd med å kultivere. Det
er et vanskelig arbeide, fordi sumpene er arnestedet for en ond
artet malariamygg. Anvendelsen av parafin til bekjempelse av
malarialarvene er meget begrenset fordi parafinen forurenser
avløpene og setter smak på vannet i elvene som brukes til drik
kevann for. dyrene og kokes for å brukes av mennesker. Et sani
tetskorps hører med til hver anleggsleir, og alle arbeidere får
kinin hver aften ved solnedgang. Området er omtrent dobbelt
så stort som Jæren og er allerede gjennemkrysset av to hoved
kanaler. De har kostet et kolossalt arbeide, da det ikke har vært
mulig å bruke gravemaskiner i det bløte terreng. Hver kubikk
meter kanal er tatt ut med handkraft.
Vi klarer den første av kanalene, men i den annen, i Suljum
arrek, blir vi sittende. Et par timer arbeider vi med våre spa
der, men bilen synker bare dypere og dypere ned i kanalens bunn.
Tilslutt er den ikke til å rokke. I Parhar spurte man om to
rødegardister kunde få følge oss over til neste landsby hvo]r de
skulde besøke sin familie, og vi gav selvfølgelig villig plass til dem..
De kommer nu til nytte og skyter alarmskudd. En halv time
efter dukker det frem av djungelen en ridende patrulje. Føreren
tar et overblikk over situasjonen og sender en av sine folk av
sted i strak gallopp for å hente hjelp.
Det er blitt aften. Mørket senker sig hurtig og sperrer oss
inne i en gate mellem et par meter høie vegger av nesten ugjen
nemtrengelige, sivlignende buskvekster på begge sider. Vi skjæ
rer og tråkker en liten apen plass i det tette siv på den ene siden
av veien og slår oss ned der uten å nære noen bekymringer for
denne avbrytelse av reisen. Men vi legger merke til at røde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
