Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
betydeligste av de to elver, den er hovedelven Pjandsj, og når
avtalen er at elven skal danne grenselinjen mellem de ta land
må grensen følge det nye løp. På den måte vilde Afganistan få
et område på 80 000 hektar dyrkningsland. Tadsjikerne hevder at
grensen fremdeles går i det gamle elveløp som den alltid har gjort,
og at det ikke vedkommer andre enn tadsjikerne når de nu re
gulerer vannet tilbake til hovedløpet. Demningen er altså et
ledd i en grensetvist, som afganerne holder gående for å være
sikre på å ha et påskudd til å åpne fiendtligheter når tiden er
beleilig. I telegrammene om krigserklæring vil det da hete at
Afganistan bare forsvarer afgansk landområde som sovjet har
annektert. Både vår åstedsbefaring og de gamle afganske, rus
siske og engelske karter, viser at den fremstilling jeg har fått
er den riktige. Men demningen har altså betydning som et av
de mange steder hvor sovjets naboer holder liv i stoff til grense
konflikter. Et ledd ien langsiktig og systematisk politikk.
— Hvad er det mest spennende du har oplevet i kampen mot
basmatsjene? spør vi en av rødearmistene her ved det historiske
grensepunkt.
Uten å nøle svarer han: En natt som fangevokter. Vi var
en liten patrulje på 8 mann på spor efter en bande basmatsjer
på 300. Det var ikke meningen å innlate oss i kamp; men bare
rekognosere. Kort før solen gikk ned og vi skulde vende tilbake,
kom en dekhan (bonde) og fortalte at en gruppe på et par og
tyve basmatsjer var i et hus like i nærheten. Vi nærmet oss
forsiktig huset, omringet det og da bonden hadde forsikret oss
at det bare var basmatsjer der inne, åpnet vi ilden. Kulene slo
gjennem jordveggen og såret flere av dem. Resten kom styrtende
ut med hendene i været. De visste jo ikke hvor mange vi var.
Vi awebnet dem og sperret dem inne i et lite uthus. Neppe
hadde vi ordnet dette før dekhanen kommer ilende og meddeler
at en stor gruppe basmatsjer er på vei mot huset. Vi rir ut
for å speide. Ganske riktig der kommer et tog på minst et par
hundre stykker nedover bakken. Men i spissen rir en mann med
et kvitt tøistykke bundet til bøssepipen som han holder op foran
sig. Vi rir dem i møte og later som om vi er en patrulje for
en hovedstyrke nede på gården. De stopper da de får se oss,
vifter med det hvite flagg og vi rir helt bort til dem. Det er
en eiendommelig situasjon. De menige soldater hadde gjort oprør
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
