Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
193
mot sine førere, men en del av dem undslapp. Det var den lille
gruppe som vi nettop hadde fanget. Resten hadde de seiv tatt
tilfange og førte dem med sig. De var nu på vei til nærmeste
avdeling Røde stokker for å overgi sig hvis det var sant at sovjet
gav jord til dem som overgav sig frivillig. Vi parlamenterte med
dem og vilde at de skulde legge fra sig sine våben før de fikk
ryikike videre frem. Men det nektet de med den begrunnelse at
de da stod forsvarsløse overfor overfall av andre basmatsjer. Vi
hadde ikke annet å gjøre enn å gå med på deres forlangende, og
hjele styrken fulgte oss ned til gården. Fangene blev puttet inn
til de øvrige, mens alle de som hadde overgitt sig frivillig leiret
sig ute på gardsplassen. Den nærmeste avdeling Røde stokker
befant sig vel en mils vei vekk og det var ikke mulig å få sendt
et bud til dem nu om natten. De ridestier som fantes var slik
at det ofte kunde være farlig å ferdes der ved høilys dag. I
mørke var det sikre døden. Vår egen hovedstyrke lå ennu lenger
unnav. Der var ikke annet å gjøre enn å tilbringe natten med
å holde vakt over fangene og stole på at de som hadde overgitt
sig var ærlige mennesker.
Det var den værste natt jeg har oplevet. Vi skiftet 4 og 4
med å holde vakt omkring huset hvor fangene var. Men vi kunde
ikke stenge døren for da vilde de blitt kvalt i det trange rum.
Det var stummende mørkt så vi ikke kunde se en hand for oss
og når vi gikk våre runder hadde vi en kriblende følelse i be
nene. Hvilket som helst øieblikk kunde vi vente at fangene hadde
fått gravet sig ut gjennem en av veggene, lagt sig på lur og
rykket bena unnav oss. Eller noen av dem som hadde overgitt
sig frivillig og som hadde beholdt sinej våben kunde komme på
andre tanker fordi vi var så få. Et teppe kastet over hodet og
en kniv i hjertet. Ingen lyd vilde forrådt for mine kamerater
hvad som foregikk. Kanskje var de andre allerede ekspedert og
nu stod man på lur ferdig til å ta mig?
Jeg har aldri følt frykt under de mange kamper og trefnin’-
ger jeg har deltatt i. Men den natten var jeg virkelig redd. Det
var den redsel som langsomt sniker sig inn i ens legeme overfor
den ukjente fare, den redsel som; kommer fordi man hvert øie
blikk må være aktpågivende med nerver i høispenning fordi neste
øieblikk kan være døden. Det må være lettere for en dødsdømt
å tilbringe natten før henrettelsen, for han vet da at noe vil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
