- Project Runeberg -  Centralasia under sovjetstjernen : reiser i ukjente republikker /
202

(1934) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

202
ute på flyvestasjonen, får jeg vite at det er militærmaskinen
som skal til reparasjon jeg har fått plass i.
Men den gikk jo for to dager siden?
Den kom bare 20 meter over plassen, så måtte den gå
ned igjen på grunn av maskinskade. Igår startet den også, men
i det samme den skulde lette sprang et rør. En av passasjerene
har derfor foretrukket å ta toget. De får hans plass hvis ikke
De også foretrekker toget?
Nei, sørg bare for at der er rikelig vann om vi blir nødt
til å gå ned på et übebodd sted. Jeg tar risikoen fremfor å op
leve Termes en gang til.
Ute på plassen står 4 fly. Det ene kjenner vi, det er maski
nen til Garm. Det annet hører til en ny rute mot syd, over
Kuljab til Afganistan. Det tredje er ruten til Tasjkent og det
fjerde er vårt. Det omfattes med en viss humoristisk interesse.
Tur og retur Stalinabad, sier en ung pike med en hund på
fanget. Hun skal til sin mann i Kuljab og er lykkelig. Vi skal
ha teen ferdig til dere kommer ned igjen, hvis dere i det hele
tatt kommer op, roper en annen. Jeg hilser på flyveren, en rus
ser med et germansk flyveransikt og mekanikeren, en tadsjik, som
også har fått dette gløgge vaktsomme men trygge uttrykk i
øinene, som man finner hos flyvere. De går ennu og steller om
maskinen mens de tre andre fly løfter sig og tar kursen i øst,
syd og vest.
Kommer vi avsted idag?
— Jeg håper det. Om. et øieblikk skal vi starte. Vær så
snild å ta plass.
Mekanikeren hang sig på propellvingen, fikk den rundt en
gang, hoppet op og tok nytt tak. Vingen slår et par ganger
rundt. Enda en gang hopper han op og så begynner propellen
å surre. Hurtigere og hurtigere til den blåser op en liten sand
storm nede på marken. Plutselig setter flyveren full fart på
motoren, som svarer med en sammenhengende, knitrende tromme
ild av lyd, maskinen gjør et rykk og ruller bortover marken.
Det gir ingen ny følelse av bevegelse, det humper ikke mere
enn da vi jaget gaseller med lastebil, men til å begynne med irri
terer den voldsomme motordur som opsuger all annen lyd i sig
og gir oss en ide om hvordan det føles å være døvstum. Føreren
lar maskinen ta et par lange hopp før han slår op høiderorene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:28:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/centasia/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free