Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204
Pjandsj og gjør den en sjattering mørkere. Kislakene, landsbyene,
ser også anderledes ut enn da vi vandret i deres støvete gater.
De virker tynne og spinkle fordi vi bare ser trærne som små,
ensomme, mørke klatter. Det som der nede var en skyggefull
lund blir bare enkelte trær, nøkterne og prosaisk.
Så hever Pjandsj sig frem av jorden under oss, på tvers av
vår kurs. Den er bred og tredelt gjennem det grønne sivland
skap . . . Flyveren kjører maskinen mot jorden i en bratt sving,
under oss ser vi en flyveplass med sine signalmaster. Et hastig
blikk på kartet ... det må være Termes hvis brennende lidelser
jeg for en hver pris vilde undgå. Maskinen tar jorden i et par
myke støt, vi stiger ut og følger flyveren bort til ekspedisjons
hallen som er en stor jordkjeller. Termometret her inne viser
42 grader og luften føles kjølig og forfriskende.
Det er ganske riktig Termes, og stedet gjør ikke skam på
sitt ry. Den meteorologiske stasjons instrumenter viser en luft
temperatur på 63 grader. Et par sigaretter, et krus jordavkjølet
vann og vi går atter til værs for straks å komme inn i en vold
som hetebølge. Alle vinduer i flyvekupeen står oppe og luften
pisker i ansiktene våre som små, glødende nåler. Den forferde
lige tortur står på et par minutter, så kommer vi inn i en
mindre djevelsk luftstrøm. I syd brer den store afganske ørken
sig ut, tilsynelatende endeløs, men kartet forteller at den blå
skyggen som avslutter horisonten, er fjell. Heller ikke vår side
viser megen fruktbarhet. Bare enkelte lavere strekninger får sin
overrisling fra Pjandsj. Ellers er elvebreddene for steile. Først
når de elektriske pumpestasjoner kommer i drift vil ørknene
bli haver.
Vår kurs er nu nesten rett nord og i en høide av 1500 meter
passerer vi fjellenes utløpere. Endelig får jeg tilfredsstillet tran
gen til å løse disse jordfjells mysterium. Vi passerer enkelte
topper hvor der virkelig stikker små fjellknauser op av en glissen
jordhaug. Men der er ingen forvitringens ur, ingen løse sten er
rullet nedover de gule gressbevokste jordsider.
Man blir døsig av å fly. Den første strekning er man energisk,
sitter med kart og notisbok, men så blir det lenger og lenger mel
lem hver gang man kikker ut av vinduet. Tankene begynner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
