Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
210
silkeproduksjonen en slags husflid. Småbrukerne drev seiv med
"både avl av egg, opforing av larvene og innhøstning av kokon
gene, de spant silketråden og vevet tølene som blev solgt til op
kjøpere, til kjøpmenn som blev rike og mektige, mens produsen
tene forblev i den ytterste fattigdom. Nu er de fleste av disse
enkeltprodusenter medlemmer av et produksjonskollektiv, en koope
rativ bedrift, men man anvendte fremdeles de gamle metoder
for fremstilling av råsilken, mens der altså var kommet system
og kontroll over selve avlen av kokonger.
I et av disse kooperative silkekombinater, kommer vi inn i et
stort treskur hvor en mengde store jerngryter er gravet ned
i jorden. Langs hver side av skuret er der en bred grøft hvorfra
man kan fyre under grytene, som må holdes i en bestemt tem
peratur. Når vannet har fått den passende varmegrad heldes
kokongene opi. De ligger der noen minutter foråt det lim som
binder silketråden sammen skal løses op. Ved hver gryte sitter
en mann og rører om blandt kokongene og med en pinne fisker
han op begynnelsen av kokongenes tråd efterhvert som de løsner,
og nøster sakte og forsiktig hele kokongen op på pinnen, så
bare den døde larven blir liggende igjen. Som alt det gamle,
handverksmessige arbeide er det ikke så enkelt og liketil som det
ser ut for. Meget går efter en skjønnsmessig bedømmelse som
er erhvervet gjennem slektsledd. Uten hjelp av termometer må
der passes på at vannet har en riktig temperatur, og man må
ha en følsomhet i nøstepinnen så nøstingen ikke foregår hurtigere
enn kokongen opløses ellers slites trådene over.
Den opnøstede silke blir sendt inn i spinneriet hvor tråden
spinnes op på rokker med svinghjul, hvis diameter er tre ganger
større enn på de rokker som brukes i Norge. Derfrå går det inn
i veveriet, en stor sal hvor 62 vevstoler står i tre rader under
overlysvinduene. Det er gode vevstoler, men de drives alle sam
men med handkraft.
Denne kooperative bedrift er altså ennu meget primitiv, men
allikevel et stort fremskritt fra tidligere. Ute i byen besøker jeg
en av de gamle silkevevere som ikke har villet bli med i koope
rativen og som driver på samme måte som hans familie har
gjort ned gjennem slektledd. Han bor i et av de gamle jord
hus. Haven bruker han til avling av kokongene, i et hjørne av
den står gryten hvor han løser silketråden op, hans gamle kone
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
