- Project Runeberg -  Prærien /
8

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

8
og forenet sit vand med et andet opkomme i nærheten, hvor
efter de begge i fellesskap dannet en bæk, hvis løp let kunde
følges milevidt over prærien langs efter det grønne krat og
græs, som dens væte gav liv. Dit tok den fremmede veien,
og dyrene som instinktmæssig anet, at de nu skulde faa for og
hvile, fulgte rask og villig efter.
Endelig blev den gamle staaende og kastet et spørgende
blik paa utvandrernes fører, som saa sig forskende omkring,
langtsomt og prøvende som en mand, som aldrig indlater sig
paa noget overilet.
~Ja, jeg tænker dette klarer sig," sa han, da han var færdig
med" undersøkelsen. «Solen er gaat ned, gutter; naa kan dere
ta fat."
Ordren blev mottat med tilbørlig respekt; men bare en øks
eller to gled fra skulderen ned paa jorden, mens sønnerne
træge og tause blev staaende og se sig omkring. Faren tok
imidlertid pakningen av og la geværet fra sig; sammen med
manden, som hadde været saa rask til at gripe til børsen,
slentret han bort til hestene og begyndte at spående fra.
Den ældste av sønnerne gik endelig med tunge skridt hen til et
bomuldstræ og begrov uten synlig anstrængelse øksen dypt i
dets bløte stamme. Et øieblik betragtet han virkningen av sit
hug, saa svinget han øksen saa let og kraftig over hodet, som
en fegtemester svinger sit lette vaaben og knækket stammen
med et vældig hug, saa træet brakende faldt til jorden Brø
drene saa med dorsk nysgjerrighet paa ham, hvorefter de plud
selig alle sammen tok fat og med en forbausende hurtighet
ryddet de en liten plads, som om en hvirvelvind skulde sust
hen derover.
Den fremmede stod hele tiden som en taus, men opmerk
somt iagttagende tilskuer. Eftersom træerne faldt om, kastet
han et sørgmodig blik op i luften til tomrummet, de hadde latt
efter sig, indtil han endelig vendte sig bort med et bittert smil,
idet han mumlet nogen uforstaaelige ord hen for sig. Han gik
bort til barnene, som allerede hadde faat tændt op en munter
ild, og begyndte derpaa opmerksomt at følge arbeidet, som ut
vandrernes fører og hans vildt utseende hjælper hadde gaat
i gang med.
Dyrene var allerede ivrig ifærd med at forsyne sig av løyet
paa de fældede trær, og mændene var nu beskjæftiget med at
trække den godt tildækkede vogn bort til et tørrere og mere
høitliggende sted i kanten av krattet. Der satte de etpar lange

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free