- Project Runeberg -  Prærien /
14

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

om paa sletterne; men der er bare no’n faa hvite men’sker
her.“

„Og har De ikke truffet nogen hvite foruten os?“ avbrøt
den unge pike ham utaalmodig.

„Ikke paa mangen en dag! Tys, Hektor,“ tilføiet han, da
der lød en næsten uhørlig knurren fra hunden. „Hunden veirer
vondt. De sorte bjørnene fra skogene kommer ofte helt hit
ner. Jeg er ikke saa sikker me’ børsen min, som jeg engang
var; men jeg har da aassaa skutt de vildeste dyr her ute paa
prærien. De behøver altsaa ikke aa være saa svært ræd.“

Den unge pike syntes nøie at betragte marken rundt
omkring sig og det saa ut som om det snarere var utaalmodighet
end frygt som hun følte.

Atter knurret hunden og de saa at en ny skikkelse nærmet
sig fra en anden kant.

KAPITEL III.



Skjønt den gamle jæger blev noget forbauset, da han atter
saa et menneske komme og det fra en retning som var motsat
den, hvori utvandrernes leir laa, blev han dog rolig staaende
og sa: „Det er en mand, en hvit mand; ellers vilde han ikke
ta saa lette skridt. Men vi maa være forberedt paa det værste;
for disse halvblods folk som en træffer heromkring er endda
værre end de vilde.“ Han løftet sit gevær op og prøvet
fængkrudtet og flinten med fingeren. Men den unge pike grep ham
med skjælvende hænder i armen og hvisket: „For Guds skyld,
pas Dem; det kunde jo være en ven, en bekjendt eller en
nabo.“

„En ven?“ gjentok den gamle, idet han befridde sig fra
hendes tak. „Venner er sjeldne i alle land og her mere end
andre steder.“

„Og seiv om det skulde være en fremmed, saa vilde De da
vel ikke uten videre skyte ham for det,“ indvendte hun.

Jægeren saa hende ind i hendes forskrækkede ansigt og
satte geværkolben i marken. „Nei,“ sa han mere til sig seiv
end til hende, „hun har ret. Den som ikke har længere tiden
aa leve i, skal ikke utgyde blod; den, som kommer, faar selv
ta, hva’ han finder.“

„Han vil slet ikke ta noget. Nei det vil han nok ikke,“
forsikret den unge pike.

Jægeren hadde ikke tid til at gi uttryk for sin forbauselse
over disse ord; for manden var nu ikke mere end femogtyve

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free