- Project Runeberg -  Prærien /
41

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

41
Ismaels marsjlinje, da jeg hørte lyd som mindet mig om de
eksplosioner, som frembringes av ildvaaben — —"
nJa," avbrøt Ellen ham, ~vi har været forfærdelig op
skræmt — —"
n Dere trodde vel at jeg hadde gaat vild og at Dere ikke
mere vilde faa se mig," fortsatte videnskapsmanden uten at la
den unge pike faa tale ut. ~Ingen fare, min ven. Jeg hadde
gjort mine beregninger, jeg hadde grundlinjen, kunde regne mig
til perpendikulæren og behøvet altsaa bare at gaa i hypote
nusen efterat jeg hadde fastslaat vinkelen. Jeg tænkte nok at
Dere skjøt av geværerne for at gjøre mig opmerksom paa, hvor
Dere var og forandret ogsaa straks retning, ikke fordi jeg stolte
mere paa mine sanser end paa mine matematiske beregninger;
men fordi jeg var ræd for at der kanske kunde ha tilstøtt en
av barnene noget."
~De er alle sammen heldigvis — — "
~Hør her," avbrøt han hende paa nyt, Jeg hadde allerede
tilbakelagt en betragtelig strækning over prærien, da jeg for
nam en stampende lyd som om mange bisonokser løp over
marken. Endelig opdaget jeg ogsaa en hjord av firføttede dyr
i det fjerne, dyr som var blit übekjendte for eftertiden, hvis
ikke et lykkelig tilfælde hadde ført mig i deres vei. Et eksem
plar av flokken løp et stykke ut til siden for de andre. Hele
flokken kom først like imot mig, men vek saa av til den ene
kant. Dyret kom mig nær i en avstand av femti skridt. Jeg
benyttet leiligheten, tændte min lille løgt og beskrev paa stedet
dets væsentligste kjendemerker. Tusen dollars hadde jeg betalt
for et eneste skud fra en av gutternes geværer."
~De har jo en pistol paa Dem, doktor," sa Ellen, som halvt
aandsfraværende hørte paa ham og bekymret saa utover sletten.
~Ja, men den blir latt bare med de mindste blykuler og
med dem kan man i det høieste dræpe en fugl eller et kryp
dyr. Jeg indlot mig altsaa ikke i nogen kamp; for i den kunde
jeg allikevel ikke blit seierherre. Men jeg har opnotert det alt
sammen og nu skal De faa høre; for De er en paalidelig, ung
pike og De beholder for Dem seiv det man fortæller Dem. Aa,
jeg har seiv mat svævet i den største fare."
~Hvordan det?"
n Paa grund av det utysket som atter og atter fulgte efter
mig liver gang jeg vek tilbake. Jeg tror at det bare var den
lille løgten jeg hadde, som indgød dyret skræk og avholdt det fra
at angripe mig. Men hør nu, hør —" Dermed aapnet han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free