- Project Runeberg -  Prærien /
48

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

48
haanlig latter som hans sønner efter tur istemte. ~Hør her,
gamle," fortsatte Ismael som var blit i bedre lune over sin
egen vittige bemerkning. ,Jeg antar at ingen a’ os no’en gang
har hat aa gjøre me’ papirer og amtsfuldmægtige og utblinkede
trær, vi skal ikke unødig spilde ord og si domheter. De er en
mand som har levd længe herute og naa spør jeg Dem like
frem hvad vilde De i mit sted gjøre?"
Den gamle syntes kun motstræbende at ville gi noget raad. Men
da alles blikke var rettet mot ham og alle spændt ventet hans
svar, sa han med lav, sørgmodig stemme: ,Jeg har altfor ofte
set men’skeblod flyte i tomme trætter til at jeg skulde ville
høre et gevær smelde i sinne paany. Ti lange aar har jeg levd
i denne ødemarken og ikke ført slag mot no’en fiende, som har
mindet mere om et men’ske end den graa bjørnen — —"
„ Ursus horribilis," mumlet doktoren.
Fældejægeren stanset og vendte sig spørgende mot dok
toren, som imidlertid blev staaende ganske stum, og saa fort
satte han: ~Som den graa bjørnen eller Klippebergenes panther.
Hvis det da ikke skulde være beveren, som er et sjelden klokt
dyr. Hva skal jeg vel raa’ Dem til? Aassaa bøffelkoen slaas
for ungerne sine."
~Da skal det aldrig bli sagt om Ismael Bush, at han føler
mindre for sine barn en dyret for ungerne sine."
~Men dette her er allikevel en uheldig plads for et dusin
mand, som skal forsvare sig mot femhundre."
~Ja, det er det," indrømmet nybyggeren; ~men med vogner
og bomuldstrær kan man nok gjøre adskillig ut a’ det."
Jægeren rystet vantro paa hodet; saa pekte han utover
sletten mot vest og sa: M Fra bakketoppen derborte kan de
sende en geværkule ind i sengene til Dere og pile kan sendes
ind i leiren fra skogholtet saa Dere maa grave Dere ner i
jorden for aa være sikre. Nei det gaar ikke! Tre mil herfrå
fin’s et sted som jeg ofte har tænkt paa, naar jeg drog avsted
gjennem denne ørkenen; for der kunde en holde sig i dager
og uker, naar en var bestemt paa aa forsvare sig og hadde
forsvarsvaaben nok."
En lav haanlatter som fortalte om gutternes kamplyst, var
det eneste svar som blev git paa jægerens oplysning. Men ny
byggeren fulgte straks den antydning, som jægeren saa mot
stræbende hadde gjort. Han rettet endnu et par spørsmaal til
den gamle og da han hadde faat alle nødvendige oplysninger

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free