- Project Runeberg -  Prærien /
62

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

62
Hektor har altid vær’t et snildt, klokt dyr. Paa næsen og tro
skapen hans kan en trygt forlate sig. Vet De, hva’ forskjellen
er mellern kokekunsten ute i vildmarken og inne i nybyggene?
Jo, derinne vil de forbedre Guds gåver, herute tar en ydmyg
imot dem som de er. Det er hemmeligheten."
~Hør her, gamle," avbrøt Paul ham uten at agte synderlig
paa den opbyggelige moral, hvormed den anden følte sig op
fordret til at krydre maaltidet, ~hver en dag som vi endnu blir
herute, vil jeg skyte en bøffel, og De skal faa lov til at steke
pukkelen."
„Alt kjøttet paa det dyret er godt og det er blit skapt for
aa være til mat for men’sket. Men daglig aa skyte et a’ dem
og bare beholde pukkelen, nei det vil jeg ikke være me’ paa.
Det vilde være en altfor urimelig ødelæggelse."
~Det skulde ikke bli nogen ødelæggelse, gamle mand ; for
hvis de alle sammen er saa gode, vil jeg forpligte mig til at
spise dem op med hud og håar. Hallo, hvem kommer der?
Det maa ialfald være en, som har en fin næse, som har
ført ham paa ret spor, hvis han er ute paa jagt efter mid
dagsmat."
Den person som avbrøt de to jægeres samtale, kom forsigtig
og betænksomt gaaende langs bækken, som fløt i nærhete:].
Da han hverken saa frygtindgydende eller fiendtligsindet ut,
fandt biejægeren sig ikke opfordret til at stanse spisningen;
snarere fordoblet han sin iver, som om han var fast besluttet
paa at levne den nye gjest saa lite som mulig. Fældejægeren
betragtet den fremmede med et venlig blik, og da han blev
staaende som i sterk tvil, vinket den gamle til ham med haan
den og sa: ~Kom bare nærmere, ven! Har suiten ført Dem
hit, saa er De kommet til en rigtig plads. Her er kjøt nok og
denne onge mand kan gi Dem mais dertil, som er tørket, til
den er blit hvitere end snø. Kom bare."
~Ærværdige jæger," svarte doktoren; for den fremmede var
ingen angen end naturvidenskapsmanden, som var ute paa en
av sine daglige streifture. ~Jeg glæder mig meget over dette
lykkelige møte. Vi har samme slags kjærlighet til naturen og
burde være venner."
n Aa, Herregud!" sa fældejægeren, idet han lo den lærde
mand like op i hans ansigt; ~det er jo den fyren, som vilde
faa mig til at tro, at et navn kunde forandre naturen hos et
dyr. Kom, ven ;De skal være velkommen, skjønt al den læs
ningen nok har forvirret tankerne Deres litt. Sæt Dem, og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free