- Project Runeberg -  Prærien /
69

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

69
I det samme begyndte hunden at knurre, men blev rolig
liggende.
~Det er altsaa et men’ske," sa den gamle, idet han reiste
sig. ~Vi behøver ikke aa si hverandre stort, bikjen og jeg;
men vi tar sjelden feil a’ meningen."
Paul Hover sprang op, kastet geværet til skulderen og ropte
med truende stemme: ~Er De en ven, saa kom trygt frem; er
De en fiende, saa forbered Dem paa det værste!"
~En ven, en hvit mand og et kristent menneske ogsaa,
haaper jeg," svarte en stemme inde fra krattet. I det samme
blev buskene slaat tilside, og i næste øieblik traadte manden,
som hadde talt, frem paa aapen mark.
KAPITEL X.
Længe før Louisiana kom i de Forenede Staters besiddelse,
var de hvite trængt ind i vildmarken. Halvbarbariske jægere fra
Kanada, folk fra staterne, som ikke var stort bedre, og halv
blodsindianere, som gjorde fordring paa at regnes til de hvite,
var spredt rundtomkring blandt de forskjellige indianerstammer
eller opholdt livet i ensomheten ute i beverens og bisonoksens
tilholdssteder. Naar slike folk traf paa hverandre behandlet de
hverandre gjerne som venner; for de hvite hadde en fælles
fiende i landets gamle beboere. Allikevel var det ikke sjelden,
at misundelse og havesyke førte til det skjændigste forræderi
og den vildeste blodsutgydelse. Naar to jægere derfor traf
hverandre ute i den amerikanske vildmark, betragtet de hver
andre i almindelighet med forsigtighet og mistillid.
Saaledes var ogsaa til en viss grad tilfældet her. Den frem
mede kom kun langsomt nærmere og fulgte nøie enhver be
vægelse, som kunde forraade de andres sindelag. Paa den
anden side stod Paul og lekte med sin geværlaas, altfor stolt
til at la det faa utseende av, at tre mænd kunde være bange
for én, men samtidig for klok til ikke at iagtta vanlig forsigtig
het. Mens naturforskeren saa ut som en avgjort fredelig og
temmelig aandsfraværende mand, hadde den fremmede et ut
seende og en optræden, som straks røbet hans militære
karakter.
Han bar en leirlue av fint, blaat klæde, hvorfra en sliten
guldkvast hængte ned og som næsten forsvandt i hans kul
sorte, krøllete håar. Rundt halsen var løst bundet et sort
6 — Cooper: Prærien.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free