- Project Runeberg -  Prærien /
70

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70
silkeslips; han var forøvrig iført en mørkegrøn jagtkittel, som
var smykket med gule fryndser og stikninger. Under kittelen
ståk krave og opslag av en jakke frem som var av samme
farve og stof som luen. Benene var beskyttet med hjortelærs
gamasjer, og paa føtterne hadde han almindelige indianske
mokkasiner. En rikt forsiret og yderst farlig dolk var stukket
ned i et skjærf av rød, heklet silke; i et lærbelte ståk to smaa
pistoler, og paa skulderen bar han en kort, tung militærrifle;
under armene hængte krudthorn og kuglepung. Paa ryggen bar
han en randsel med de velbekjendte initialer U. S., som siden
har skjænket de Forenede Staters regjering den humoristiske
betegnelse Uncle Sam.
~Jeg kommer som ven," sa den fremmede, ~og jeg skal
paa ingen maate forstyrre Dem eller være Dem til besvær."
~Hør her, fremmede," sa Paul i en ikke meget forekom
mende tone, ~forstaar De Dem paa at følge en bie til skogen,
kanske et dusin mil væk?"
~Bien er en fugl som jeg aldrig har været nødt til at faa
tak i," svarte den anden leende, „skjønt ogsaa jeg i min tid
har været litt av en fuglefænger."
~La mig faa trykke Deres haand," utbrøt Paul med en
amerikansk grænseboers likefremhet. ~Vi to skal aldrig komme
i tottene paa hverandre, siden De sætter saa liten pris paa
honningen! Og hvis De endnu har et tomt hjørne i mayen
Deres, saa ligger der en passelig bit, som De kan stikke i
munden. Forresten, hvorlænge er det siden De var inde i ny
byggene?"
~Det er mange uker det, og jeg er ræd det ogsaa blir
mange uker, til jeg kommer dit igjen. Men jeg mottar med tak
indbydelsen; for jeg har ikke smakt mat siden igaar morges,
og jeg vet alt for godt hvad en bisonpukkel vil si til at jeg
skulde slåa vrak paa tilbudet."
n Saa, De kjender denne udmerkede ret! Deri har De et
forsprang for mig eller rettere sagt hadde — for nu er jeg
likesaa indviet i tingen! Jeg vilde være det lykkeligste menne
ske mellem Kentucky og Klippebergene, hvis jeg hadde en pen
liten hytte i nærheten av en gammel skog, som var fyldt med
huie trær, med slik en pukkel til middag hver dag i uken, et
knippe friskt halm til kuberne og lille El — —"
n Lille hvad?" spurte den fremmede, som øiensynlig moret
sig over den maate hvorpaa biejægeren lot munden løpe.
n Som jeg nok skal faa fingrene i en dag og som ikke ved-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free