- Project Runeberg -  Prærien /
73

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

73
om en stor tjeneste som en indianerkriger viste min familie
under en av de gamle krige i provinserne."
~Uncas? Sa De Uncas," gjentok fældejægeren idet han
traadte nærmere hen til den fremmede og strøk hans mørke
håar tilbake fra panden. ~Øinene mine er gamle og ikke
længer saa gode som de var den gangen, da aassaa jeg var en
kriger. Men jeg kan kjende farens træk igjen i sønnen. Jeg
saa det straks han kom, men jeg kunde ikke længer erindre
hvor jeg hadde truffet faren og hvem han var. Hvad hette
eres far, gut?"
~Han var officer i Staternes armé under revolutionskrigen,
og han bar samme navn som jeg; min mors bror hette Duncan
ncas Heyward."
~Fremdeles Uncas! Fremdeles Uncas!" gjentok den anden
cd skjælvende stemme. ~Og hans far?"
~Samme navnet naar undtas indianerhøvdingens navn. Det
var overfor ham og min bedstemor at den tjeneste, jeg nys
nævnte, blev ydet."
~Jeg visste det nok, jeg visste det nok!" utbrøt den gamle
mand med skjælvende stemme, og man kunde se paa hans
haarde ansigtstræk, hvorledes erindringen vaktes om begiven
heter og følelser fra længst forsvunden tid. ,Jeg visste det
nok. Søn eller sønnesøn det kan jo være det samme. Det er
samme blodet og samme utseendet! Lever han endnu han som
e kaldte Duncan uten Uncas?"
Den fremmede rystet sørgmodig paa hodet. ~Han døde høit
sedaget og rik paa ære. Avholdt av alle, en mand som baade
seiv var lykkelig og forstod at gjøre andre lykkelige."
~Høit bedaget!" gjentok fældejægeren, idet han betragtet
sine egne magre, men endnu muskuløse hænder. ~Men De
har vel ofte set ham og hørt ham fortælle om Uncas og vild-
arken?"
~Ofte! Han var dengang officer i kongens tjeneste. Da imid
ertid krigen begyndte mellem kronen og kolonierne, glemte
kke min bedstefar, hvor han var født. Han blev tro mot sit
3get land og kjæmpet for friheten."
~Det var som det skulde være, det. Kom sæt Dem her
ved siden a’ mig og fortæl mig, hva’ Deres far sa, naar han
snakket om vildmarken."
Den unge mand smilte over den gamles paatrængende nys
;jerrighet; men da ingen længer viste det ringeste tegn til
iendtlighet, saa gjorde han som jægeren bad ham. ~Gamle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free