- Project Runeberg -  Prærien /
99

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

99
tter, ~og heri har jeg støtte av autoriteter som Palley, Berke
sy og selve den udødelige Bynkershoeck — —"
a
~La gutten faa snakke alene me’ hende; han vil snart gjøre
ende tam som en daadyrkalv."
~Er det det eneste løfte du har avgit, Ellen?" fortsatte
>avl i en smertelig tone, ~har du ikke ogsaa avgit et andet
afte? Er nybyggerens ord honning i din mund og alle andre
after bare daarlig voks?"
Trods den store avstand kunde man se, at Ellens bleke
nsigt var blit flammende rødt. Hun tøvet et øieblik som om
iun maatte bekjæmpe sin uvilje og svarte derpaa heftig: ~Jeg
et ikke med hvilken ret man spør mig ut om de løfter, jeg
lar git. Jeg vet ikke, om jeg overhodet har git noget løfte,
ethvert fald vil jeg ikke længer snakke med en person, som
iare tænker paa sig seiv og bare tar hensyn til sig seiv."
~Gamle jæger, hørte De det?" utbrøt biejægeren, idet han
endte sig om, ~det mindste insekt flyr like hjem, men et
vindfolk snur og dreier sig slik, at ikke et menneske kan bli
lok derpaa."
~Nei, nei gut," sa fældejægeren venlig. ~De maa ikke bli
rond paa hende. Onge men’sker er hastige av sig og tænker
kke længe nok. før de snakker. Men et løfte er et løfte; det
:an en ikke kaste væk som nornene og kloverne paa en død
)øffel."
~Godt at dere mindet mig om min cd," ropte Ellen tilbake
)g bet sig i læben; Jeg kunde ellers ha glemt den."
~Ja, ja, naa er kvindenaturen vækket op i hende," sa den
;amle mand skuffet, ~men akkorat i den gale retningen."
„Ellen!" sa den fremmede officer, ~da Deres navn er
Ilen — —"
~Man kalder mig ogsaa med min fars navn!"
~Kald hende Nellie Wade," mumlet Paul, ~det er hendes
ette navn, og for mig kan hun gjerne faa lov til at be
lolde det."
~Wade, skulde jeg ha sagt," fortsatte den unge mand. ~Mig
sinder ingen cd; men jeg har respekt for Deres! Tillat mig at
comme ganske alene op paa fjeldet; jeg lover Dem, at der
ikke skal bli tilføiet nybyggerens eiendom nogensomhelst
skade."
Ellen kastet et blik paa Paul som stolt lænet sig til sit
;evær og med likegyldig mine plystret en lystig melodi, og
iun svarte: ~Jeg kommanderer heroppe paa fjeldet saalænge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free