- Project Runeberg -  Prærien /
119

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119
~Det er en basilisk!" mumlet doktoren hvis fuldstændig for
vandlede ansigtstræk forraadte den skræk og forvirring, som
hadde tat magten fra ham; ~et dyr av slangernes orden! Jeg
hadde anset denne art for at høre hjemme i fablernes rike;
men naturen er mægtigere end al menneskets visdom."
~Hva’ er det, hva’ er det? Slangerne her ute paa prærien
er ikke farlig undtagen da klapperslangen, naar en har ertet
den; men den pleier aa varsko med halen, før den hugger med
tænderne. Ta Dem sammen, mand! Hva’ er det? Hva’er det?"
~Et uhyre! Et naturens vidunder! Aldrig har jeg set noget
saa ’sælsomt; et eksemplar som haaner enhver videre videnska
belig inddeling. La mig opnotere," og hans skjælvende hænder
søkte forgjæves at faa fat i notisboken, ~mens jeg endnu har
tid — øine brændende og besnærende ; farve broget, mangfoldig,
grei — —"
~Manden er blit ganske gal," avbrøt fældejægeren ham,
«ligger et krypdyr derinde, saa la mig faa se paa det, og gaar
det ikke godvillig saa faar vi slaas om pladsen."
~Der, der," stammet doktoren og pekte paa nogen tætte
busker som stod omtrent femogtyve skridt fra dem. Fælde
jægeren saa likegyldig i den angivne retning; saasnart han
fik øie paa gjenstanden, som hadde skræmt doktoren, gjorde
han seiv en ufrivillig bevægelse og la geværet raskt an, men
lot det like saa raskt falde ned igjen. Like i kanten av krattet
laa noget sælsomt, levende, kugleformet noget, som var saa be
synderlig og saa saa skrækindjagende ut, at man let kunde for
ståa, at naturforskeren var blit saa vildt forskrækket. Det frem
medartede dyr var i virkeligheten baade broget og grelt; men
de fremherskende farver var sort og rødt. Det laa ganske
urørlig som en sten og man maatte ha tvilet paa, om der i det
hele tat var liv i det, hvis ikke et par funklende øine skarpt
hadde fulgt enhver bevægelse hos fældejægeren og hans led
sagere. ~Det krypdyret der er en speider, hvis da jeg forstaar
mig no’e paa indianermaling og indianerdjævelskap!" mumlet
den gamle mand idet han støtte geværet i bakken og ganske
rolig blev staaende og betragte den skrækindjagende gjenstand.
~Han tænker vist aa faa os til aa tro, at hodet til en rødhud
er det samme som en sten med gule blader omkring eller aas
saa er det no’e andet djævelskap han har for sig."
~Er dyret menneskeligt," spurte doktoren ; ~av slegten homo?
Jeg hadde trodd at den var av ganske übekjendt art."
~Det er likesaa menneskeligt og ligesaa dødeligt som en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free