- Project Runeberg -  Prærien /
169

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

169
jern; det maa ha tilhørt salen og være forarbeidet av en eller
anden hvit mand. Nogen av dem maa ha gaat etter os ind i
græsset, og saa har de andre tændt fyr paa prærien, og der
kan Dere se følgerne, de har mistet dyrene sine og de kan
prise sig lykkelige, hvis sjælene deres naa ikke befinder sig
paa den veien som fører til den indianske himmelen."
~De kunde jo ha anvendt det samme midlet," bemerket
Middleton, idet de langsomt red hen til det andet dyr.
,Jeg vet ikke det. Ikke alle vilde har med sig staal og
flintesten eller en god riflepande som denne her. Det tar tid
aa gjøre op varme me’ to træstykker som maa gnides mot
hverandre, og de har hat liten tid aa gjøre paa; det kan Dere
se a’ den flammestripen derborte som flyr avsted for vinden,
som om det skulde ligge krudt hele veien. Det kan ikke være
længe siden varmen har gaat over her paa dette stedet, og det
er kanske bedst vi ser etter børserne vore. Jeg slaas nødig;
men hvis en skal slaas, saa er det bedst aa skyte det første
skuddet."
~Det maa ha været et sjeldent dyr," sa Paul, som hadde
holdt hesten sin an ved det andet kadaver, mens de øvrige i
sin iver for at komme videre allerede hadde redet forbi. w Det
maa ha været en underlig hest; for den har hverken hode
eller hover."
„Varmen har gjort arbeidet sit grundig," svarte fælde
jægeren, som speidet skarpt mot synsranden og forsøkte at op
dage vandstripen hver gang vinden gjorde et rift i røkmasserne.
~Den behøver ikke lang tiden til at brænde en hel bøffel
med klover og horn til aske. Føi, skam dig, Hektor, gamle
dyr. Hadde det vær’t kapteinens bikje, saa kunde en si, at
den endda er ong og formodentlig har faat en daarlig opdra
gelse. Men for en jagthund som har levd saa længe i skogen
som du, er det en skam aa vise tænder og knurre for et stekt
hestekadaver som om du vilde fortælle mig at du hadde faat
færten a’ en graa bjørn."
«Det er ingen hest, sier jeg."
~Hva’, ingen hest? De har øine som er go’e nok til aa
se bier med, men — Vorherre bevare mig, han har ret! At jeg
kunde ta en forbrændt bøffel for et hestekadaver! Det var en
tid, gut, da jeg kunde si navnet paa et dyr om det var saa
langt borte at jeg bare saa vidt kunde se det."
~Det er altsaa virkelig ikke en hest?" spurte Ellen.
~Det er simpelthen en bøffelhud," svarte fældejægeren,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free