- Project Runeberg -  Prærien /
196

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196
var gut saa jeg bare bisonoksen og hjorten. Jeg gik paa jagt
og jeg saa kuguaren og bjørnen. Saaledes blev Mahtoree en
mand. Han talte ikke længer med sin mor. Han aapnet sine
ører for de gamle mænds visdom. De sa ham alt; de fortalte
ham om Langknivene. Han drog paa krigsstien. Dengang var
han den sidste; nu er han den første. Hvilken Dahcotah vover
at si at han vil gaa foran Mahtoree til Pawneernes jagtgrunder?
Høvdingerne traf ham ved sine døre og de sa: min søn har
intet hjem. De gav ham sine hytter, de gav ham sine rigdom
mer og de gav ham sine døtre. Da blev Mahtoree en høvding
som hans fædre hadde været. Han slog alle stammers krigere
og han hadde kunnet vælge kvinder fra Pawneerne, Omaha
werne og Konzaerne; men han saa efter jagtgrundene og ikke
efter landsbyene. Han satte større pris paa en hest end paa
en Dahcotahpike. Men han fandt en blomst paa prærierne og
han plukket den og bragte den til sin hytte. Han glemmer at
han er herre over en eneste hest. Han gir dem alle til den
fremmede; for Mahtoree er ikke en tyv. Han vil ikke beholde
blomsten som han fandt paa prærien. Hendes føtter er meget
fine, hun kan ikke vandre hjem til sin fars dør; hun maa for
bestandig bli i en tapper krigers hytte."
Da han hadde endt denne merkelige tale, ventet han paa at
faa den oversat med en mine som en frier som ikke tviler paa
sit held. Fældejægeren hadde ikke glemt en stavelse av det,
den vilde hadde sagt, og han tænkte nu paa, hvorledes han
skulde oversætte hans ord og gjøre dem endnu dunklere end
de hadde været i høvdingens mund. Men da han vilde til at
snakke, løftet Ellen en finger og sa med et hurtig blik bort
paa Inez: ~Spar Deres ord. Hvad en vild mand sier, kan ikke
gjentas for en kristen dame."
Inez rødmet, nikket med hodet og takket den gamle mand
koldt, idet hun erklærte at hun ønsket at bli alene.
B Mine døtre behøver ikke ører for aa forståa, hvad en stor
Dahcotah sier," erklærte fældejægeren. ~Hans blik og de tegn
han har gjort, er nok. De forstaar ham; de vil gjerne tænke
over hans ord, for barn av slike tapre mænd som deres fædre
er, gjør intet uten at tænke."
Med denne erklæring var Tetonen tilfreds. Han samtykket
og hilste de to kvinder med avmaalt værdighet, slog sit ge
vandt om sig og begyndte at fjerne sig idet hans ansigt lyste
av en triumferende glæde som det ikke var ham mulig at
skjule.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0200.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free