- Project Runeberg -  Prærien /
231

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

231
navn av Den svævende Ørn, var den sidste som opgav kampen.
Han trak sig tilbake i det høie græs, hvor han hadde gjemt
sin hest, og der fandt han Mahtorees gamle ven Bohrecheena,
gjennemboret av en pil og øiensynlig saaret til døden.
~Jeg har været paa min sidste krigssti," sa den gamle
kriger; han stod netop i begrep med at bestige hesten
som tilhørte den anden; ~skal en Pawnee bære en Siouxkrigers
hvite håar til sin landsby til spot for kvinder og barn?"
Svævende Ørn grep hans haand og hjalp ham op paa
hesten; da han hadde ført hesten ut av det høie græs, sprang
han seiv op paa dens ryg, bandt den gamle fast til sit bælte
og satte avsted i vild fart. Pawneerne opdaget snart de flyg
tende og gav sig straks til at forfølge dem. Da de hadde redet
en mils vei, uten at den gamle hadde latt sig undslippe en
eneste klagelyd, løftet han sin ene arm og sa: „Stans! Min
stammes Ørn maa fly videre. La ham bringe en gammel krigers
hvite håar ind i Siouxernes landsby!"
Der behøvedes ingen flere ord. Fienden nærmet sig dem
mere og mere. Svævende Ørn sprang ned av hesten og la
den gamle forsigtig ned paa marken. Den gamle kriger reiste
sig skjælvende op paa knærne, saa sin landsmand ind i ansigtet
som for at si ham farvel og strakte halsen frem for at motta
slaget, som han seiv bad om. Et slag av tomahawken, et par
lynsnare snit med kniven var nok til at skille hodet fra kroppen.
Tetonen svinget sig igjen op paa hesten, tidsnok til at undgaa
den pilregn som hans skuffede forfølgere sendte efter ham. Med
et triumferende skrik svinget han det blodige hode i veiret og
fløi henover sletten som om han blev baaret paa vingerne av
den kraftige fugl, hvis navn han hadde faat. Han var en av
de faa Siouxer som slåp levende væk fra blodbladet og naadde
tilbake til sin landsby. De aller fleste faldt som ofre for kniv
og lanse. Seiv kvinder og barn undgik ikke forfølgelsen, og
solen var forlængst gaat ned bak bakkekammene i vest, før
dagens blodige gjerning var endt.
KAPITEL XXXI.
Den næste dag gik op over en mere stilfærdig scene. Øde
og rolig laa prærien. Kun Ismaels telte stod paa det samme
sted; men ellers var intet spor av mennesker nogensteds at se.
Her og der seilet aadselfuglene i store ringer over kamp-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free