- Project Runeberg -  Danmark. Illustreret Kalender / for 1891 /
115

(1886-1893)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Niels Møller: Ellepigen, Fortælling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— iis —

Verden var ikke rigtig i Led. Han gik nogetnær
som Adam med Eva ud af Paradiset.

Hun var heller ikke munter som før; hun
sukkede og sagde intet.

»Er De træt?« spurgte han.

»Nej, men det kommer nu og da over mig.
Hvorfor er man saadan et ynkeligt Væsen, at man
tripper i Gaasegang med alle andre. Lærer udenad
en tre—fire Remser og bliver saa stiv i Hjernen,
at man ikke kan hitte paa noget selv! Naar jeg
ser op mellem disse slanke Stammer, mener jeg,
at jeg maa kunne gjøre, hvad det skulde være, og
vove hvadsomhelst. Mit Hjerte har før ligget i
Klemme som en Kineserdames Fødder; nu er det
frit, synes jeg, her falder alle Baand af det. Men
naar jeg saa ser paa den smalle Stribe Himmel,
der lysner saa blegt ude gjennem Skovbrynet, saa
er det som jeg mærker, hvor forkrøblet jeg
alligevel er. Det gjør mig saa ulykkelig — nej ikke
ulykkelig, men utryg og urolig. Jorden brænder
under mig; jeg længes hen i Vejret; jeg faar
saadan en Lyst til at løbe ligefrem og strække
Armene ud og græde. Hvorfor er man ikke ogsaa
en Fugl?«

Han gik og lyttede og nikkede til hendes Ord.
Det var som de løsnede noget i ham, men det
var maaske ligesaameget Tonen som Indholdet, der
bevirkede det. Han lod det, hun sagde, løbe ind
i Øret uden Kritik og Modstand; han aabnede sig
for hende, som en Blomst for Morgensolen, og
lyttede forresten efter, hvor hendes Kjole suste,
naar hun førte Foden frem, og hvordan den viftede
ham om Benet. Og hvor det var blødt og varmt
at føie hendes Arm i sin.

»Jeg tænker tit paa,« vedblev hun lidt efter,
»hvad der egentlig er bedst: at leve lunt i
Kakkelovnskrogen alle sine Dage eller et Minuts

8*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:14:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/danillkal/1891/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free