- Project Runeberg -  Norsk eller Dansk-norsk? /
36

(1888) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anhang

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36

hæve den til Skriftsprog.« Og Miklosich klager over
den Tid og Kraft, som bortkastes paa dette unyttige
Støev.

Samme Klager som hos os.

Ei Snes Aar senere havde Slovakisk hævet sig til
Literaturgprog for de to Millioner Slovaker med 4 Aviser,
Bibelotfersættelse og adskillig anden Literatur.

Gaar det ikke samme Vej hos os ?

Man bør ogsaa løegge Mserke til, at Slovakisk her
ansees for en Dialekt af det konkurrerende Czekisk,
medens ingen falder paå at kalde de norske Bygdemaal
for Dialekter af Dansk, — i det højeste skandinaviske
Dialekter, hvilket vilde have sit Sidestykke i
Betegnelsen »Vestslavisk« for Slovakisk. Men Miklosich kalder
dét ikke saa, men en czekisk Dialekt.

Til Trods for dette nære Forhold mellem
Slovakisk og det gamle czekiske »Fsellesmaal« gik ikke
Slovakeren den Vej at forsyne Czekisken med slovakiske
Ord. De rejste sit eget Maalføre til Skriftsprog;*)

Om Forholdet mellem Norsk (Bondemaal), Dansk
og Svensk kan der tvistes. Der er gode Grunde
for at betragte dem som Dialekter af et — tænkt —
skandinavisk Fællessprog, men der er mindst ligesaa
gode Grunde for at opstille dem som tilhørende tre
forskjellige Sprog. Ligesaalidt som det i Zoologien er
let skarpt at begrænse Forskjellen mellem Varieteter
og Arter — hvad den ene Forsker har betragtet som
to Varieteter af samme Art har en anden behandlet
som to Arter —, ligesaalidt kan man i Sprogvidenskaben

*) Tvelyden (Biftongerne) kan det neppe nytte at drøfte med
B. B. Han sammenstiller Lyden i roa yoy) med den i*jSfø*e,
medens alle romanske Kilologer henfører den til Tvelydene. Boa
udtales ikke i 2 Stavelaer som Stue, men i en. Vi har i enkelte
norske Bialeter noget lignende, saaledes (*eud (for Gud) udtalt
i en Stavelse)*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:20:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dansknorsk/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free