- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
15-16

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - Abgefeimtheit ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Abgefeimtheit f sluhet, fulhet.

abgehen st I vi (sein) 1. gå av, avgå,
reise, dra avsted: der Zug ist abgegangen;
Waren, Schiffe a. lassen; auf und ab,
ab und zu gehen; mit dem Tode a.;
2. gå av, forlate, fratre: der Minister ist
abgegangen; von der Schule a.; 3. hand.
ha, finne avsetning, gå: die Ware geht
reissend ab; wie warme Semmeln a.
gd som varmt brød-, 4. gå fra, vike av:
von seiner Meinung, seinem Vorhaben
a.; hier geht der Weg ab; 5. gd av, gå fra,
mangle: es ist ein Knopf abgegangen;
es gehen 100 Mark für Spesen (til
omkostninger) ab; ich kann nichts davon
a. lassen; es geht ihm nichts ab det
mangler ham intet-, er lässt sich nichts
a. han nekter sig intet-, was ihm an
Fähigkeit abgeht, ersetzt er durch
Gewandtheit; 6. gå av, løpe av, ende: alles ist gut
abgegangen; II vt slite ut (ved å gd);
gå op (en vei): abgegangen werden få
sparken; er hat die ganze Strecke
abgegangen. Abgehen n.

abgeizen 1. vt nekte, knipe på, ikke
unne (av gjerrighet): seinem Munde
etwas a.; 2. vr sich a. ikke unne sig,
sulte sig (av gjerrighet).

Abgeklärtheit f avklarethet, klarhet.

Abgelebtheit f utlevdhet, usseldom.

Abgelegenheit f avsides beliggenhet.

abgeloben vt avsverge, forsverge.

Abgemessenheit f 1. avmålthet,
reser-verthet; 2. nøiaktighet, presisjon.

Abgeneigtheit / utilbøielighet; aversjon,
antipati.

Abgeordnete(r) (a-bøin.) m, f deputert,
representant, medlem av
nasjonalforsamling (storting, riksdag, landdag o.s.v.).
Abgeordnetenhaus n deputertkammer.
-wähl f valg av A., stortingsvalg o.s.v.

abgerben vt 1. garve ferdig ; 2. fig.
pryle.

Abgerissenheit f 1. laset, fillet
utseende; 2. abrupthet, mangel på
sammenheng (i stil).

Abgesandte(r) (a-bøin.) m, fl. utsending,
delegert; geheimer A. hemmelig utsending;
päpstlicher A. nuntius; 2. sendemann
(Gesandter); plenipotentiaire
(Bevollmächtigter).

Abgesang m slutningsstrofe, omkved i
hymne (mots. Aufgesang).

Abgeschiedenheit f avsondrethet,
ensomhet: in A. von der Welt leben leve
avstengt fra verden.

Abgeschlagenheit f utslitthet,
nedslått-het, motløshet.

Abgeschliffenheit f avslepenhet, fin
dannelse.

Abgeschlossenheit / avsondrethet; A.
in sich innesluttethet.

11

it—abgleiten

Abgeschmack m dårlig smak.
abgeschmackt a smakløs, flau, tåpelig.
Abgeschmackte(s) n (a-bøin.)
tåpelighet, det tåpelige; det absurde.

Abgeschmacktheit / smakløshet,
meningsløshet.

Abgeschnittenheit f adskilthet,
isolasjon.

Abgesondertheit f avsondrethet,
ensomhet.

Abgespanntheit f avslappelse, slapphet;
nedslåtthet.

Abgestorbenheit f likegyldighet for,
apati; livløshet, lammelse: die A. eines
Gliedes.

Abgestumpftheit / tekn. stumphet; fig.
sløvhet, tungnemhet. Abgestumpftsein n
d. s.

Abgetragensein n loslitthet, lurvethet.
abgewinnen st, vt avvinne, fravinne,
vinne fra: einem sein Geld im Spiel a.;
ich kann der Sache keinen Geschmack
a. (es macht mir kein Vergnügen);
einem die Wahrheit a.; einem den
Vorsprung a. få forsprang for en; einem
Schiffe den Wind a. sjøu. ta vinden fra
en, ut av seilene.
Abgewinnung / vinning.
abgewöhnen vt venne av med: einem
das Spiel a.; er hat sich das Rauchen
abgewöhnt.
Abgewöhnung f avvenning.
abgieren vt sjøu. gire, gire av; fig.
fortrekke.

abgiessen st, vt 1. helle av; kjem.
avklare; 2. avstøpe.
Abgiesser m, -s; - støper, former.
Abgiessung f kjem. avklaring,
dekanta-sjon.

abgipfeln vt ta toppen av, topphugge
(trær).

abgittern vt avgitre, avgjerde.
Abglanz m, -es gjenskinn, refleks: fig.
avglans: ein schwacher A. des
väterlichen Ruhmes.

abglätten vf avglatte, stryke glatt,
jevne ut, polere.
Abglättung f glatting, polering.
abgleichen st, vt 1. utjevne, glatte ut;
likestille; 2. hand. gjøre op, saldere:
Schuld und Forderung a.; 3. tekn.
utjevne, tilpasse, regulere, planere, nivellere;
abgeglichen liggende i samme plan.

Abgleichfeile f tekn. glattefil. -stange
f reguleringsredskap, ankergang (se KH).

Abgleichung f utjevning; opgjør,
saldering; planering, nivellering.

Abgleich wage f justérvekt, myntvekt.
-zirkel m mat. passer.

abgleiten st, vi (sein) gli av, gli: das
Auto glitt ab; alle Ermahnungen gleiten
an ihm ab; vorn Pfade der Tugend a.

16

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free