- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
285-286

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - begraut ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

begraut—behagen

begraut a (pp) gråhåret, grånet.
begreifbar a begripelig.
begreifen st I vt 1. ta på, røre ved,
berøre; 2. innbefatte, omfatte: im Vertrage
war auch Deutschland mit (ein)-begriffen;
dabei, darunter ist alles begriffen; 3.
begripe, fatte, forstå: (etwas) leicht, schwer
b.; das ist nicht zu b.; ich begreife kein
Wort davon; ich kann nicht b., was er
meint, was er will; 4. vr sich b. være å
begripe, forstå sig, forståes: das begreift
sich leicht; 5. begriffen sein være i ferd
(med), i begrep (med), optatt, beskjeftiget
(med): in einer Arbeit, einer
Unterhandlung b. sein; bei (mit) dem Essen b. sein;
im Steigen b.; im Bau b. under bygning.
Begreifen n.

begreiflich a begripelig, forståelig,
fat-telig: einem etwas b. machen.

begreiflicherweise adv begripeligvis,
tydeligvis, åpenbart; selvsagt, selvfølgelig.

Begreiflichkeit f begripelighet,
forståelighet; øiensynlighet.

Begreifung f begripelse, forståelse,
op-fatning, fatteevne.

Begreifungskraft /, -vermögen n
fatteevne (Begriffs-),
begrenzbar a begrenselig.
begrenzen vt avgrense, begrense: einen
Acker b.; das Meer begrenzt unser Land;
unser Verstand ist begrenzt.

Begrenztheit f begrensethet;
innskrenkethet.

Begrenzung / begrensning.
Begriff m, -(e)s; -e 1. begrep, forstilling:
ich habe einen klaren, deutlichen, nur
einen dunklen B. von diesen Dingen; er
hat keinen B. davon; sich einen B. von
etwas machen; 2. begrep, forståelse,
forstand: das geht über meine Begriffe;
3. im B. sein, stehen være, stå i begrep
med: er war, stand im B., nach Berlin
zu reisen.

begrifflich a og adv begrepslig,
begrepsmessig, begreps-; rein b. abstrakt; b.
bestimmen definere.

Begriffsähnlichkeit f begrepslikhet,
syn-onymitet. -bestimmung /
begrepsbestem-melse, definisjon, -bildung f
begrepsdannelse. -fach n begrepsklasse, kategori.
-kraft /, -vermögen n fatteevne,
intelligens. -lehre / begrepslære, ideologi, -name
m gram, abstrakt substantiv, -schrift /
be-grepsskrift, ideografi. -verwechs(e)lung /
begrepsforveksling. -Verwirrung f
begrepsforvirring.

begründen vt 1. legge grunnen til,
grunnlegge: einen Bau b.; ein Geschäft, ein
Unternehmen; 2. grunnfeste, anbringe
sikkert, i fast stilling, etablere: einen b.;
3. begrunne, gi grunner for, motivere: eine
Behauptung, einen Antrag b.; seine

Meinung lässt sich nicht b.; 4. sich in
etwas (dat) b. sette sig godt inn i noe; er
ist in seiner Wissenschaft wohl begründet
(godt hjemme i). Begründen n.

Begründer m, -s; -, -in /; -nen
grunn-legger, stifter, opretter.

Begründung f; -en 1. grunnlegning,
grunnleggelse, stiftelse; 2. begrunnelse,
motivering: zur B. einer Behauptung,
eines Antrages.

begrünen 1. vt dekke, klæ med grønt; 2. vi
(sein) og vr sich b. grønnes.

begrüssen vt hilse på, hilse, hilse
velkommen: einen b.; er wurde als Sieger
be-grüsst; F einen um etwas b. henvende sig
til en om noe. Begrüssen n.

Begrüssung f; -en hilsen,
velkomsthilsen.

Begrüssungsrede f velkomsttale, -schuss
m hilsnings-, æressalutt.

begucken vt F kike pd, glo på.
begünstigen vt begunstige, fremme,
støtte.

Begünstiger m, -s; -, -in f; -nen
begunstiger, understøtter, hjelper.

Begünstigungszoll m preferansetoll.
begürten vt omgjorde, omspenne.
Beguss m, -es; -e* stenkning,
sprøit-ning, vanning.

begutachten vt avgi skjønn, betenkning
over (sml. Gutachten); uttale sig om;
etwas b. lassen undergi noe sakkyndig
skjønn eller betenkning.

Begutachtung f; -en sakkyndig skjønn,
betenkning, uttalelse: einem etwas zur
B. unterbreiten.

begütern vt (sj.) velsigne med gods,
berike.

begütert a (pp) jordbesiddende,
gods-besiddende; velhavende; er ist in Bayern b.
han har jordeiendom, gods i Bayern.
begütigen vt blidgjøre, berolige.
behaaren vr sich b. bli håret.
behaart a (pp) håret, hårklædd.
Behaarung f; -en hdrklædning,
hårvekst.

behaben (sj.) vr sich b. als opføre sig
som. Behaben n opførsel.

behäbig a 1. lun, koselig, hyggelig (om
ting); 2. veltilfreds, hyggelig, behagelig; 3.
velhavende; 4. velnært, trivelig.

behacken vt 1. hugge op; tilhugge;
av-kviste: Holz b.; Bäume b.; 2. hakke op
(die Erde), skyfle, hyppe.

Behackung f; -en ophugning;
tilhug-ning; avkvisting; ophakking, skyfling.

behaften vt jur. gjøre ansvarlig, la
hefte (for).

behaftet a (pp) befengt; tynget, plaget:
mit der Krätze (skabb) b.;mit Schulden b.

behagen vi behage: etwas behagt mir;
er liess sich das Essen b. (smake).

235

286

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free