- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
529-530

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - Eigelb ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Eigelb—ein

Eigelb n eggegule (Eidotter).

eigen a 1. egen (som kommer fra el. er
hos en selv): aus eigenem Antriebe; etwas
auf eigene Faust (Hand) tun; sein eigener
Herr sein; auf eigene Kosten; aus eigener
Wahl; zu e. haben ha i sitt eie (i sin
besiddelse)-, sich (dat) etwas zu e. machen
gjøre noe til sitt eget, tilegne sig noe;
sich einen Gedanken zu e. machen
gjøre en tanke til sin, opta og utnytte
en idé; sich eine Sprache zu e. machen;
zu e. nehmen tilegne sig; für eigene
Rechnung; 2. egen, tilhørende: das ist
mein e., gehört mir e.; meine
Eigensten mine nærmeste; 3. = leibeigen;
4. hand. eigener Wechsel (trukket pd en
selv); 5. særegen, særskilt, spesiell: mein
eigener (private) Besitz; er hat seine
eigene Meinung; 6. eiendommelig,
besynderlig: ein eigener Mensch; 7. streng, nøie
pd det: er ist sehr e. in diesen Dingen.

Eigen n, -s eie, besiddelse.

Eigenansicht / 1. egen opfatning,
mening; 2. selvsyn, -art f egenart, eigenartig
a egenartet, eiendommelig, -bedarf m
eget behov, -bericht m (einer Zeitung)
spesiell efterretning. -besitz m privat
eiendom, -brödler, -brötler m 1. mann
som steller sig selv; 2. særling, original,
raring, -dunkel m = Dünkel,
eigengebacken a (pp) hjemmebakt, -laget.
Eigengewicht n egenvekt; dødvekt; hand.
netto-vekt. -gut n 1. (gid.) selveiergdrd,
odels-gdrd; 2. persons egen idé el. opfinnelse.
-handel m handel for egen regning.
eigenhändig a egenhendig.

Eigenheit f; -en egenhet,
eiendommelighet; die E. einer Sprache (det
idiomatiske).

Eigenliebe f egenkjærlighet, -lob n
selvros. -löhner berg. grubearbeider som
driver en grübe for egen regning,
eigenmächtig a egenmektig. Eigenmächtigkeit
f egenmektighet, -name(n) m egennavn;
familienavn, -nutz m egennytte,
eigennützig a egennyttig. Eigennützigkeit f
egennytte; havesyke.

eigens adv særskilt, spesielt.

Eigenschaft f; -en 1. egenskap (vesen):
gute, schlechte Eigenschaften; die
Eigenschaften des Eisens; 2. egenskap
(stilling): in meiner E. als Vormund.

Eigenschaftswort n gram, adjektiv.

Eigensinn m egensinn, egensindighet,
-rådighet, eigensinnig a egensindig,
egenrådig. -süchtig a selvisk, egoistisk.

eigentlich I a 1. = eigen 5; 2. egentlig,
virkelig; vesentlig; nøie, presis; im
eigentlichsten Sinne des Wortes; 11 adv egentlig,
i virkeligheten: er heisst e. Olsen; er hat e.
recht.

Eigentum n, -s(; -er») eiendom; land-

eiendom, gods; das Geld ist mein E.;
die Bücher sind sein E.; mein bisschen E.

Eigentümer m, -s; -, -in /; -nen eier,
eiermann; godseier, huseier, husvert.

eigentümlich a 1. egen, tilhørende (=
eigen 5): etwas e. besitzen (som sitt eget);
2. eiendommelig (= eigen 6).

Eigentümlichkeit f; -en
eiendommelighet; karakteristisk trekk.

Eigentumsherr m godsherre, -eier.
-recht n eiendomsrett, -steuer f
eiendomsskatt. -vergehen n krenkelse av
eiendomsrett; inntrenging på en annens enemerker.

Eigenwille m egenvilje. eigenwillig a
egenvillig, selvrådig.

eignen 1. vr sich e. egne sig, være
skikket, brukbar: sich zu etwas e.; 2. vi (sj.)
einem e. tilhøre en.

Eigner m, -s; -, -in /; -nen =
Eigentümerin).
Eignung f; -en kvalifikasjon.
eigtl. fork. = eigentlich.
Eiland n, -(e)s; -e poet. ø.
Eiländer m, -s; - øboer.
Eilbestellung f (gid.) bestilling ved
ilbud. -boot n sjøu. hurtigbåt, -rute. -bote
m ilbud.

Eile / il, hast, skynding; raskhet; fart:
in aller E.; die Sache hat (keine) E.;
damit hat es keine E.

eilen vi 1. og vr (sich e.) ile, skynde
sig: wir müssen uns e.; einem zu Hilfe e.;
er eilt seinem Verderben entgegen; eilt
euch damit!; eilend skyndsom, hastig;
eilenden Fusses; 2. haste, ha hast: die
Sache eilt; es eilt,
eilends adv i hast, i en fart.
eilf gid. = elf.

eilfertig a ilferdig, snar, brå.
Eilfertigkeit f Uferdighet, bråskap. -fracht,
-führe /, -gut n ilfrakt, ilgods.

eilig a og adv i. som haster, presserende;
es e. haben ha hast, liten tid; 2. hastig,
fort; i hast; wohin so e.?; er ging eiligst
davon.
Eiligkeit f = Eile.

Eilmarsch m ilmarsj, -post f ilpost.
-schritt m ilskritt. -Sendung f ilsending.

Eilung /; -en sjøu. iling, vindstøt
(før tordenvær).

Eil wagen m postvogn (gid.), diligence.
-zug m iltog, hurtigtog.
Eimer m, -s; - spann; bøtte; sjøu. pøs.
Eimerkette f kjedepumpe. -kunst f,
-werk n paternosterverk, -voll m
spann-full, bøttefull. eimerweise adv spannvis,
bøttevis.

I ein en; som a: ein m, eine f, ein n;
som sb (el. absolutt): einer, eine, ein(es).
I tallord: eins, zwei, drei; Eins f; -en
(tallet) en, ett-tall, ener; 1. in einem Jahre;
hundertundein(s); einundzwanzig; eins

530 358

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0275.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free