- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
619-620

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - Esche ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Esche—Etikette

Esche /; -n bot. ask.

eschen a av ask, aske-.

Eschenbaum m asketre. -holz n
aske-ved. -wald m askeskog.

Esel m, -s; -in f; -nen 1. esel) trehest
(tortur), hest, bukk (turn); 2. i mange
ordtak: den Sack schlagen und den E.
meinen slå på skjækene og mene merra;
um des Esels Schatten zanken strides
om pavens skjegg; wenn dem E. zu wohl
ist, geht er aufs Eis hovmod står jor fall.

Eselchen, Eselein n lite, ungt esel.

Eselei f; -en dumhet.

Eselfüllen n eselfole.

eselhaft a eselaktig, dum og stivnakket;
sich e. benehmen.

Eselsarbeit f slavearbeide, -brücke f fig.
eselbro; hjelpemiddel for dovne, fuskebok
(skolesprog). -distel f bot. ulltistel
(ono-pordon acanthium). -geschrei n eselskrik,
-skryt, eselsgrau a eselgrd. Eselshaupt n
sjøu. eselhode (se KH). -kinnbacken m
bibl. esels kjeve(ben). -köpf m fig.
eselhode, tosk. -ohr n eseløre. -tritt m fig.
eselspark.

Eselstute f eselmerr. -treiber m
esel-driver.

Eskader /: -s sjøu. eskadre.

Eska’dron f; -en (-s) eskadron.

Eskadronschef m eskadronsjef.

’Eskimo m, -s; -s eskimo.

E’skorte f; -n mil. eskorte.

eskortieren vt mil. eskortere.

Espe f; -n bot. asp.

espen a av asp, aspe-.

Espenbaum m aspetre. -holz n
aspe-ved. -Iaub n aspeløv; wie E. zittern.

Esperantist m, -en; -en esperantist.

Esperanto n, -(s) esperanto (se KH).

essbar a spiselig.

Essbarkeit f spiselighet.

Essbegier / = Essgier.

I Esse f; - ni. esse, avl; 2. grue, peis;
3. skor sten.

II Esse n F in seinem E. sein være i
sitt ess.

essen (isst — ass — gegessen) vt (vi)
og vr spise: gut e. und trinken; bei ihm
isst man gut; was haben Sie gegessen?;
kein Fleisch e.; zu Mittag, zu Abend e.;
einen arm e.; die Schüssel leer e.; sich
satt, voll, krank e.; Pfannkuchen essen
sich am besten heiss.

Essen n, -s spising; mat, spise; rett;
måltid; das E. schmeckt mir nicht.

Essenaufsatz m røkhatt. -feger,
-kehrer m skorstensfeier.

Essenszeit / spisetid (Esszeit).

Essenz /; -en essens.

Esser m -s; - spiser, eter; matgjest:
ein starker E.; viele E. an seinem Tische
haben ha mange til bords.

Esserei /; -en spising, eting.

Essfeige f bot. fiken(tre). -gelage n
bordselskap, festmåltid, bankett, -gerät n
spisesaker, skje, kniv og gaffel, -geschirr
n spisestell, servise, -gier f glupende
matlyst, appetitt, glupskhet. essgierig a
glupende sulten, glupsk.

Essig m, -(e)s; -e eddik: in E. einlegen;
fig. F zu E. werden bli til intet, sid feil;
es ist E. damit det er ikke blitt til noe.

Essigbecher m bot. skålsopp. -braten
m = Sauerbraten, -brauer m
eddik-fabrikant, -brygger, -brauerei (-fabrik) f
eddikfabrikk. -fass n eddikfat. -flasche /
eddikflaske. -fruchte pl frukter i eddik.
-gurke f sur agurk, -messer m
eddik-mdler, acetometer. -met (-honig) m
eddikhonning. essigsauer a eddiksur.
Essigsäure f eddiksyre. Essig- und
öl-ständer m bordopsats.

Esskastanie f spiselig kastanje, -korb
m matkurv, -löffei m spiseskje. -lust /
matlyst, appetitt, esslustig a lysten pa
mat. Esssaal m, -stube f spisesal, -stue.
-stunde / spisetime.’ -tisch m spisebord.
-waren pl matvarer, -zeit f spisetid.
-zimmer n spisestue.

Este m, -n; -n, Estin /; -nen =
Estländer m, -in f ester, estlender(inne).

estländisch, estnisch a estlandsk,
est(n)-isk.

Estrade /; -n estrade, tribune.

Estrich m, -s; -e cementgulv, stengulv,
hellegulv.

etablieren vf og vr (sich e.) etablere (sig).

Etablisse’ment [-’mä] n, -s; -s
etablissement, innretning, anlegg, anstalt.

Etage [e’täzha] /; -n etasje
(Stockwerk).

Eta’gere [eta’zhéra] / -n etagére
(Stufengestell).

E’tappe f; -n mil. etappe (se KH).

Etat [e’tä] m, -s; -s budgett,
budgett-forslag; den E. aufstellen.

etatisieren vf opta pd budgettet,
bud-gettere.

etatmässig a budgettmessig.

Etatsberatung f budgettdebatt. -buch n
hand. hovedbok, -jähr n budgettår.
-mässig a = etatsmässig. -stärke f mil.
antatt freds- eller krigsstyrke.

etc. fork. = et cetera (und so weiter).

Ethik f etikk (Sittenlehre; se KH).

ethisch a etisk.

ethnisch a = heidnisch.

Ethno’graph m, -en; -en etnograf.

Ethnographie f etnografi
(Völkerbeschreibung; se KH).

Ethnolog(e) m, -(e)n; -(e)n etnolog.

Ethnologie f etnologi (Völkerkunde; se
KH).

Eti’kette f; -n 1. etikette, formvesen

619

607 619

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0320.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free