Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - Friede ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Friede—frischgebacken
Friede m, -ns; -n (el. Friedensschlüsse)
fred (også rei.): Frieden schliessen,
machen, stiften; den Frieden brechen,
stören; vor einem, etwas Frieden haben;
lass mich in Frieden; dem Frieden
traue ich nicht jeg har mine tvil om saken;
zum ewigen Frieden eingehen; er ruhe
in Frieden!; 2. (sj.) beskyttelse, vern:
einem Frieden und Geleit geben.
Friedefürst m bibl. fredsfyrste.
friedelos a = friedlos.
Frieden m, se Friede.
Friedensabschluss m fredsslutning,
-an-trag m fredsforslag, -tilbud, -bedingung /
fredsbetingelse. -bote m, -botschaft /
fredsbud, -budskap, -brecher m
freds-bryter. -bruch m fredsbrudd.
-bürger-schaft / fredsgaranti.
Friedenschluss m fredsslutning.
Friedensengel m fredsengel. -feier /,
-fest n fredsfest, -flagge / fredsflagg.
-fürst m = Friedefürst, -fuss m mil.
fredsjot. -gedanke m fredstanke, -gericht
n forliksdomstol, -rett. -idee f fredsidé.
-kongress m fredskongress, -liebe /
fredskjærlighet, -palme f fredspalme.
-partei f fredsparti, -pfeife f fredspipe.
-politik f fredspolitik. -preis m fredspris.
-richter m fredsdommer. -schluss m =
Friedenschluss. -stärke f mil.
fredsstyrke.
Friedenstifter(in) m, (f) fredsstifter.
-Stiftung f fredsstiftelse. -störer(in)m, (/)
fredsforstyrrer, -bryter (sml. Störenfried).
Friedenstaube / fredsdue, -traktat m
fredstraktat, -underhändler m
fredsunder-handler. -Unterhandlung f
fredsunder-handling. -verein m fredsforening.
-Verhandlung f fredsforhandling, -vermittler
m fredsmegler. -vermitt(e)lung f
fredsmekling. -vertrag m fredstraktat.
-Vorschlag m = -antrag. -zeit f fredstid.
friedfertig a fredsommelig, fredelskende.
Friedfertigkeit f fredsommelighet.
Friedhof m kirkegård (Kirchhof),
friedlich a fredelig, fredsommelig, stille.
Friedlichkeit f fredelighet.
friedliebend a fredelskende. -los a
fredløs, rastløs.
Friedlosigkeit f fred-, rastløshet.
friedmütig a = friedfertig,
friedsam a fredsommelig. Friedsamkeit
f fredsommelighet.
friedselig a fredsæl, -voll a fredfull.
frieren (friert — fror — gefroren) I
vt og upers fryse: es friert mich, mich
friert; es fror ihn an den Füssen; es
hat Eis gefroren; es friert Stein und
Bein (det er sprengkaldt, iskaldt; ich
habe mir die Finger steif gefroren; II vi
1. (haben) fryse (på): ich friere an den
Füssen, meine Füsse frieren, mir frieren
die Füsse; es friert det fryser pd; 2. (sein)
fryse til: der Fluss ist gefroren; III vr
sich f. fryse sig: sich steif f.; sich zu
Tode f.
Frieren n, -s 1. frysning; 2. F
kuldegysning, feberfrost: er hat das F.
I Fries m, -es; -e vadmel.
II Fries m (n), -es; -e, Friese /; -n ark.
frise.
Friese m, -n; -n, Friesin /; -nen
jriser-(inne).
Friesel m, n, -s; -, mest fpl Frieseln
pat. purpura (bloduttredelser i huden):
rote F.; weisse F. miliaria (svetteblærer).
friesen a av vadmel, vadmels-,
friesisch a frisisk; das Friesische,
Friesisch n frisisk sprog.
Friesländer(in) m, (/), se Friese,
friesländisch a = friesisch.
Frikassee n, -s; -s frikassé (matrett).
frikassieren vt lage til frikassé.
frika’tiv a (fonetisk) frikativ.
Frikativlaute pl frikativer (Reibelaute).
Friktion f; -en friksjon (Reibung).
Hertil flere tekn. smst. som
Friktionselektrizität, -hammer, -rolle, -zünder usw.
friksjonselektrisitet, -hammer, -rulle,
-brandrør.
frisch I a 1. frisk: frische Blumen,
Pferde, Truppen; frische Luft, Brise;
frisches Wasser; frischer Wind; f.
werden (vom Winde); sich f. halten;
frische Farben; frisches (kraftig) Alter;
f. und gesund sein; 2. frisk, fersk, ny:
frisches Brot, Fleisch, Gemüse; frische
Butter; frische (søt) Milch; frische Eier;
frische Fische; ein frisches Fass
anstechen; ein frisches (nyopkastet) Grab;
auf frischer Tat ertappen; von frischem,
aufs frische pd nytt; frischen (friskt,
nytt) Mut anfassen; II adv friskt, nytt,
nylig, på nytt: es weht f.; f. angestrichen
nymalt; f. rasiert; f. (på nytt) anfangen;
f. vom Fass; f. daran!, f. vorwärts!, f. ans
Werk!, f. zur Tat! ta i! gå på! gå i vei!
Frischarbeit f tekn. friskning,
affi-nering.
frischauf adv friskt mot, gå på.
frischbacken a nybakt.
Frische f 1. friskhet, kjølighet; 2.
friskhet, ny kraft, spenstighet (Jugendfrische);
3. sommeropholdssted, sanatorium: in die
F. (Sommerfrische) gehen reise på
landet.
frischen I vf 1. opfriske, forfriske
(erfrischen); 2. tekn. friske, affinere: Eisen,
Blei f.; 11 vr sich f. (jaktu.) drikke, slukke
tørsten; III vi 1. friske pd: es frischt;
die Brise frischt; 2. (jaktu.) få griser (om
villsvin). Frischen n.
frischgebacken a (pp) — -backen,
-gedroschen a (pp) nytresket. -gefallen a
607
738
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>