- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
747-748

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - Geber ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Geber—Gebot

nichts hat; III upers es gibt 1. det gis,
det finnes, der er: es gibt keinen
glücklicheren Mann, keine glücklicheren
Menschen; was gibt’s Neues?; 2. det
blir, skjer: es gibt ein Unglück, wenn
du hingehst; es gibt Schläge vanker
juling-, F es wird etwas g. det vil bli
gjort kvalm (bli en huskestue); was gibt
es (skal vi ha) heute zu Mittag?; IV
gegeben a og pp gitt: im gegebenen Falle;
das Gegebene det givne (gitte)-, es ist
nicht jedem gegeben zu schweigen; V
Geben n å gi, giing: das G. hat bei ihr
kein Ende; (kortspill) wer ist am G.?
zum G. abheben (ta av).

Geber m, -s; -, -in /; -nen 1. giver (ske);
hand. G. und Nehmer selger og kjøper,

2. elek. avsendingsapparat.

Geberlaune / = Gebelaune.

Gebet n, -(e)s; -e 1. rei. bønn: ein
inbrünstiges G.; das G. des Herrn
(fadervår); sein G. verrichten; 2. F
einen ins G. nehmen ta en i forhør, lekse
op for en.

Gebetbuch n bønnebok, -läuten n
vesperringning. -mühle f bønnekvern
(buddisters). -schnür f bønnesnor, -remse
(jøders). Gebetsversammlung f
bønnemøte.

Gebett(e) n, -(e)s; -(e) sett med sengklær.

Gebettel n, -s tiggeri.

Gebetverhör n husforhør.

Gebiet n, -(e)s; -e område, gebet (også
fig.): auf deutschem G.; das G. eines
Flusses; im G. der Wissenschaft; das
liegt ausserhalb seines Gebiets.

gebieten st I vf 1. by, befale: einem
etwas g.; er gebot ihm zu reisen; 2.
påby, fordre, kreve: was uns die Pflicht
gebietet; Achtung, Ehrfurcht g.; II vi
byde, herske (over): über ein Volk g.;
über seine Leidenschaften g.

Gebietende(r) m, f = Gebieter(in).

Gebieter m, -s; -, -in /; -nen
herskerinne), herre; Herr und G. herre og mester;
Rom, ehemals die Gebieterin der Welt.

gebieterisch a bydende, tvingende.

Gebietsabtretung f avståelse av område,
landavståelse, -erweiterung f utvidelse
av område, landutvidelse.

Gebilde n, -s; - 1. billede, syn; G. der
Nacht nattlig syn; 2. skapning,
frembringelse; G. der Phantasie fantasifoster;

3. (mest geol.) dannelse, formasjon;

4. (vevning) mønster; mønstervevning.

Gebimmel n, -s ringing, kiming.

Gebinde n, -s; - 1. bunt, bylt, knippe;

G. Garn garndukke, fedd; 2. agr.
kornband; 3. fat, fustasje; 4. ark.
(tak)for-binding; 5. sjøu. nødflåte.

Gebirge n, -s; - 1. fjellkjede, -rekke,
fjell, fjell-land; 2. geol. bergart, stenart.

gebirgig a bergfull, fjell-lendt.

Gebirgsabhang m fjellskråning, skrent.
-art / = Gebirge 2. -artillerie f mil.
ber gart i Uer i. -ast m fjellgren, -ausläufer
m fjellarm. -bach m fjellbekk, -bahn /
fjellbane, bergbane. -beschreibung f
berg-beskrivelse, orografi. -bewohner m
fjellbu. -bildung f fjellformasjon, -dorf n
fjell-landsby. -ebene f fjellslette,
fjellvidde, høislette. -gegend f fjellegn. -grat
m fjellkam, ber gås. -jäger m fjell-,
alpe-jeger. -joch n, -kamm m = -grat.
-kessel m gryte i fjellet, fjellsøkk. -kette
f fjellkjede, -kunde f berglære, -videnskap,
geognosi. -kundige(r) m (a-bøin.)
berg-kjenner, geognost, geolog, -land n
fjell-land. -landschaft f fjell-landskap. -lehre
/ = -kunde, -luft f fjell-lujt. -masse /
fjellmasse, -ort m fjellbygd, -pass m
fjellpass, -pfad m fjellsti. -pflanze f
fjellplante, -vekst, -reise f fjelltur, -rose
f bot. alpenyperose (rosa alpina). -rücken
m f jellrygg. -Schicht f berglag. -schlucht
f fjellkløjt, gjuv, gjel. -see m fjellvann.
-stock m fjellstokk, alpestokk. -tal n
fjelldal, -volk n fjellfolk, -wald m
fjellskog. -wand f fjellvegg, -weg m fjellvei.
-zug m fjellstrekning, -kjede, -zweig m
= -ast.

Gebiss n 1. tenner; 2. tanngard; gebiss,
tannsett; 3. munnbitt på bissel; 4. tekn.
kjeft (på tenger).

Geblaffe n, -s gjøing, bjeffing.

Geblase n, -s blåst, stadig vind.

Gebläse n, -s; - 1. tekn. luftstrøm,
blåster, blåst: heisses, kaltes G.; das G.
abstellen, anlassen; 2. blåsemaskin,
blåsebelg.

Gebläselampe f blåsterlampe. -ofen m
blåsterovn.

Geblök(e) n, -(e)s bræking, mekring;
rauting.

geblümt a (pp) blomstret, roset.

Geblüt n, -(e)s 1. blod, blodmasse: es
steckt im G. det Ugger i blodet; 2. blod,
slekt, ætt: adligen Geblütes sein; Prinz
von G.; das G. verleugnet sich nicht;
3. (dial.) menstruasjon.

gebogen a (pp) bøid, krum, kroket:
eine gebogene Nase. Gebogenheit /
krumhet, krokethet.

Gebohre n, -s stadig boring.

geboren a (pp), se gebären.

geborgen a (pp), se bergen.
Geborgenheit / (sj.) sikkerhet, trygg forvaring.

geborsten a (pp), se bersten.

Gebot n, -(e)s; -e 1. bud, påbud,
befaling: die zehn Gebote; 2. einem zu
Gebote stehen stå til ens rådighet,
for-føining; 3. kunngjørelse, lysning; mil.
opbud; 4. bud, anbud (hand. ved auksjon
o. /.): ein G. auf etwas (akk) machen.

607

384

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0384.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free