- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
891-892

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - Günsel ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

gummilakk. -mantel m gummikappe,
regnkappe, -kåpe. -pflaster n
gummi-plaster. -rad n gummihjul. -reifen m
gummiring. -rock m gummifrakk,
regnfrakk. -schlauch m gummislange.
-schnür f gummisnor, -bånd, -strikk.
-schuhe pl kalosjer, -sohle f gummisåle.
-stoff m gummistoff, vanntett stoff, tøi.
-waren pl gummivarer. -wasser n
gummi-saft. -zug m elastikk.

Günsel m, -s; - bot. jonsok-koll (ajuga
reptans).

Gunst f; -en (-e*) gunst, yndest,
velvilje: sich der G. jemandes erfreuen, bei
einem in G. stehen; sich bei einem in G.
setzen; beim Volke in grosser G. stehen;
hier geht alles nach G. (efter yndest,
gunst); sich um jemandes G. bewerben,
bemühen; einen um eine G. bitten; zu
Gunsten jemandes (zu seinem Besten);
hand. Saldo zu unseren Gunsten (i vår
favør); (særlig undskyldende) mit Gunst(en)
med Deres tillatelse (undskyld).

Gunstbemühung, -bewerbung f forsøk
pd å vinne ens gunst, -beweis m
gunst-bevis. -bezeigung, -bezeugung f
gunst-bevisning.

günstig a 1. gunstig, velvillig; einem g.
sein; einen für einen g. stimmen; das
Glück war uns g.; 2. gunstig, heldig,
fordelaktig: den günstigen Augenblick
abwarten; im günstigsten Falle; bei
günstigem Wetter.

Günstling m, -s; -e yndling, favoritt.

Günstlingsregierung /, -unfug m,
-Wirtschaft / yndlingsstyre, -uvesen,
favorittsystem.

Gurgel /; -n strupe, svelg: einem die G.
abschneiden; einen an der G. fassen;
einem an die G. springen; alles ist durch
die G. gegangen alt er gått med til drikk.

Gurgelabschneider m morder; fig.
ågerkart, flåer, -ader f halsåre, jugularåre.
-geräusch n gurglende lyd.

gurgeln 1 .vt og vr (sich g.) gurgle (sig):
sich (dat) den Hals g.; 2. utstøte
gurglende lyd, strupelyd. Gurgeln n gurgling.

Gurgelschnitt m med. strupesnitt,
bron-kotomi. -ton m strupelyd, -tone. -wasser n
gurglevann.

Gurke /; -n 1. bot. agurk; 2. fig. tykk,
rød nese, brennevinsnese.

gurkenartig, -förmig a agurkaktig,
-formet.

Gurkenbeet n agurkbed, -seng. -kern
m agurkkjerne. -kraut n agurkurt
(bor-rago officinalis), -salat m agurksalat.

Gurre /; -n F fillemerr, -gamp, øk.

gurren vi kurre (z. B. von Tauben).

Gurt (gid. Gurte /) m, -(e)s; -e 1. gjord,
belte, livrem, skjerf; 2. ark. sokkellist;
gurtbue (se KH), hvelvbue (Gurtbogen).

781

Gürtel m, -s; - 1. belte, livbånd; 2. belte,
sone; 3. beltested, midje, liv; 4. =
-Gürtelrose.

gürtelartig a beltelignende. Gürtelassel /
zool. armadillo, beltedyr, -ausschlag m =
-rose. -band n livbdnd. -flechte / = -rose.
gürtelförmig a belte f ormet. Gürtelkette /
beltekjede. gürtellos a uten belte, belteløs.
Gürtelmagd f kammerpike, -messer n
beltekniv, slirekniv.

gürteln vt 1. omgjorde; 2. avbarke,
ringe, sokke (einen Baum).

Gürtelring m beltering, nøkkelring.
-rose f pat. helvedesild (herpes zoster).
-schloss n, -schnalle, -spange f
beltespenne. -tier n beltedyr (dasypus).

gürten 1. vt spenne fast, omgjorde,
gjure: den Gürtel, das Schwert um den
Leib, an die Lenden g.; einen mit dem
Schwert g.; bibl. seine Lenden g.; das
Pferd g.; 2. vr sich g. spenne beltet pd
sig, omgjorde sig; fig. ruste sig, gjøre sig
ferdig (til kamp, til reise).

Gurtgehenk n sverdgeheng, -belte,
-gesims n tekn. gurtgesims, beltegesims.
-ge-wölbe n tekn. gurthvelv(ing). -haken m
beltekrok.

Gürtler m, -s; - 1. (gid.) beltemaker;
2. (nu) gjørtler.

Gurtriemen m gjordrem, belterem.
-schnalle f beltespenne.

Guss m, -es; -e* 1. øsing, helling
(Giessen); fig. utgydeise; 2. pdfyIling
(påfylt væske, vann); 3. styrtregn; 4. (på
bakverk) glasering; 5. stopning: der G.
einer Glocke; fig. aus einem Gusse
(gemacht) helstøpt; 6. = Gusseisen; 7. =
Gussrinne, -loch.

Gussabdruck m typ. stereotypplate,
klisjé, -arbeit / 1. stopning; 2. støpegods.
-eisen n støpejern, støpegods. gusseisern a
av støpejern, støpejerns-, -fehler (-blase)
m feil, blære i støpegods. -form f
støpeform. -kasten m støpekasse, -ramme.
-loch n støpehull. -metall n støpemetall,
-gods. -mörtel m betong, -mutter f
matrise, -naht f støperand. -regen m
øsregn, styrtregn. -rinne / 1. støperenne;
2. = -stein, -schale f støpeform, -stahl
m stø pest ål. -stein m avløpsrenne, kloakk;
vask. -stück n, -wäre f støpegods; støpt
stykke, vare. gussweise adv i strømmer:
es regnet g. Gusswerk n 1. støpt vare,
støpegods; 2. støpeverk, støperi.
güst (dial.) a gjeld, gold.
gut I a og adv 1. god, bra (mots. böse,
schlecht); nyttig, gagnlig; adv godt, vel
(se ellers besser, best): guten Tag,
Morgen, Abend!; gute Nacht!; g. Heil!
(tur ner hilsen, nu mer alm.); (ich wünsche
Ihnen) gute Besserung!; er hat sein
gutes Auskommen; gutes Gedächtnis;

892

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0456.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free