- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
931-932

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - Harfenklang ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

H arf enklang—H arte

Harfenklang m harpeklang, -mädchen
n harpespillerske. -schläger(in) m, (/) =
-spieler(in). -spiel n harpespill,
-spieler-(in) m, (/) harpespiller(ske).
Harfner(in) m (/) = Harfenist(in).
härig a = haaricht.
Harke /; -n tekn. rive.
harken vt og vi rake.
Harker(in) m (f) raker.
Härlein n = Härchen.
Harlekin m, -s; -e 1. harlekin, bajas;
2. bot. marihånd (orchis).

Harlekinade /; -n harlekinsoptog,
-strek(er); burlesk komedie.

Harlekinsjacke /, -kleid n
harlekins-jakke, -drakt, -maske / harlekinsmaske.
-posse / harlekinsspill. -pritsche /
harlekins tresverd. -spiel n, -streich m =
Harlekinade. -tanz m harlekindans.

Harm m, -(e)s 1. harm, kummer,
gremmelse, sorg; 2. krenkelse, tort-,
fornærmelse: einem H. zufügen.

härmen 1. vr sich h. gremme sig; 2. vt
krenke, såre, bedrøve.

harmlos a 1. sorgløs, ubekymret; 2.
harmløs, uskyldig, uskadelig: eine
harmlose Lüge.

Harmlosigkeit f 1. sorgløshet,
ubekym-rethet; 2. harmløshet, uskadelighet.
Harmonie f; -n mus. og fig. harmoni.
Harmoniegesetze pl mus. harmonilover.
-lehre f harmonilære, harmonielos a
uharmonisk. Harmoniemusik f
harmoni-musikk, musikk av blåseinstrumenter.
harmonieren vi mus. og fig. harmonere.
Har’monik f = Harmonielehre.
Harmonika f harmonika.
harmonisch a mus. og fig. harmonisk.
harmonisieren vt mus. og fig.
harmonisere.

Harmonium n, -s; -ien harmonium (se
KH).

harmvoll a sorgfull, bedrøvet.
Harn m, -(e)s urin: den H. lassen =
harnen.

Harnabfluss m pat. ufrivillig
vann-latning (enuresis). -absonderung f
urin-avsondring (diuresis). harnabtreibend a
(prp) urindrivende. harnartig a
urin-aktig. -ausscheidend a (prp)
urinut-sondrende. Harnbeschwerde f pat.
urin-besværlighet (dysuri). -bildung f
urin-dannelse. -blase f anat. urinblære.
-blasenbruch m pat. blærebrokk.
-blut-fluss m pat. blodig urin (hematuri).
-drang m pat. urintrang.

harnen 1. vi urinere, late vannet, pisse;
2. vt pisse: Blut h. Harnen n.

Harnfluss m = -abfluss. -gang m
anat. urinkanal. -gefäss n anat. urinkar.
-glas n uringlass -griess m uringrus.
Harnisch m, -es; -e harnisk, kyrass,

brynje; 2. fig. harnisk, raseri: einen in
H. bringen, jagen, treiben (gegen einen);
in H. geraten, kommen.

hämischen vt og vr (sich h.) klæ (sig) i
harnisk, pansre; geharnischt pansret:
fig. geharnischte Faust, Antwort;
geharnischte Worte, Lieder.

Harnlassen n vannlatning, urinering.
-leiter m, -röhre / = -gang. -ruhr f
pat. sukkersyke (diabetes), -säure f
urinsyre. -stein m pat. blæresten. -strang m
anat. blærestreng. harntreibend a (prp)
urindrivende. -verhaltung, -Verstopfung
f hemmet vannlatning (ischuria). -weg m
urinvei, -zapfer m urinrørsonde, kateter.
-zwang m = -verhaltung.
Harpune f harpun; lyster.
harpunieren vt harpunere.
Harpunier m, -s; -e, Harpunierer m, -s;
- harpunår.

harren vi vente, bie (på): auf etwas
el. (mest) einer Sache h.; bibl. auf Gott h.
sette sin lit til Gud. Harren n: mit H.
und Hoffen.

harsch a 1. hård, ru, skorpet: harsche
Haut; harsche Wunde; 2. sprø: harsche
Rinde des Brotes; 3. skarp, barsk:
harsche Luft; harsche Worte.

harschen (sein og haben) bli hård,
stivne; (om sår) sette skorpe, arre sig.

Harschheit f hårdhet, stivnethet.
Harschschnee m skare.

Harst m, -es; -e (/; -en) mil. skare,
tropp; fortropp, avantgarde; hst. hærskare.

hart I a 1. hård, hard: so h. wie Stein,
wie Stahl; hartes Brot; harte (= h.
gesottene) Eier; hartes Geld klingende
mynt; einen harten Kopf haben være
tykkhodet; ein harter (tung) Schlaf; harte
Haut; einen harten Leib haben; das ist
eine harte Nuss zu knacken; hart
machen gjøre hård, herde; hart werden
bli hård, stivne; 2. hård, vanskelig,
besværlig: harte Zeiten; einen harten
Stand (vanskelig stilling) h.; mit harter
Mühe med stort besvær; ein harter
Verlust; 3. hård, streng, barsk: harte Züge;
harte Gesinnung; harter Winter; hart
sein gegen die Armen; eine harte Stirn
h. være frekk; II adv 1. hårdt, strengt,
heftig; vanskelig: einen h. behandeln,
kränken; h. bestraft werden; einen h.
anfahren; h. gewöhnt sein; h. (schwer)
hören; h. bedrängt; es wird h. halten,
zu . . .; es kommt ihm h. an kommer
hårdt på ham; 2. tett, nær: h. an der
Kirche; h. an etwas vorbeistreifen;
einem h. auf dem Fusse (tett i hælene)
folgen; sjøu. h. Steuerbord; h. am Winde
segeln.

Härte /; -n 1. hårdhet: H. des Stahls,
des Leibes; 2. hårdførhet: H. des Körpers;

909

932

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0476.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free