- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1081-1082

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Kanonenboot ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kanonenboot—Kapital

unter der (aller) K. elendig, under all
kritikk; 2. tekn. urnøkkelrør; 3. pl
Kanonen krave-, ridestøvler, 4. =
Hauptkerl.

Kanonenboot n kanonbåt, -donner m
kanontorden, -fieber n kanonfeber. -futter
n kanonføde, -giesserei f kanonstøperi.
-gut n kanongods, -metall, -kugel f
kanonkule, -ofen m kanonkakkelovn
(rund k.). -rohr n kanonrør. -schlag m
kanonslag. -schuss m kanonskudd.
-schussweite f kanons skuddvidde.
kanonensicher (-fest) a skuddsikker.
-voll a stud. kanonfull, pærefull.
Kanonenwischer m kanonvisker.

Kano’nier m, -s; -e kanonér, artillerist.
kanonieren vi og vt (be)skyte med kanon.

Kanonikat n, -(e)s, -e kannik-,
dom-herreembede. Ka’noniker, Ka’nonikus m
kannik (se KH), domherre.
kanonie-sieren vt kanonisere, ophøie til helgen.
kanonisch a kanonisk (kirchlich gültig):
kanonisches Recht; die kanonischen
Bücher.

Kantate /; -n mus. kantate.

Kantbeitel m tekn. kantbeitel.

Kante /; -n 1. kant; auf die (hohe)
K-stellen; Geld auf die hohe K. legen legge
sig op penger; 2. kant, rand, list, jare (på
tøi); reling (på båt); 3. pl Kanten blonder,
kniplinger; 4. (/’ have) kantbed, -rabatt.

Kantel n (m), -s, - firkantet linjal.

kantein vt 1. linjere; 2. = kanten 3.

kanten vt 1. kante, kanthugge; 2. kante,
garnere; 3. stille pd kant.

Kanten m, -s; - brødkant, skalk.

Kantenbesatz m kniplingsbesetning.
-haube f kniplingskappe. -kleid n kjole
med kniplinger, blonder, -schiene /
(jernb.) kantskinne. -schleier m
knip-lingsslør. -tuch n (lomme)tørklæ besatt med
kniplinger, -winkel m hjørnevinkel.
-zwirn m knipletrdd.

Kanter m, -s; -e kort galopp, kantern vi
galoppere.

Kanthaken m kanthake, entrehake.

kantig a og adv kantet.

Kantine /; -n 1. kantine; flaskefor;
2. skjenkestue i kaserner, fabrikker o. 1.;
marketenteri.

Kan’ton m, -s; -e m kanton, fylke
(Schweiz).

kanto’nal a kantonal, kanton-.

kantonieren vi og vt mil. kantonnere,
ligge, legge i kvarter. Kantonierung f; -en
kantonnering, innkvartering.

Kanto’nist m, -en; -en (før i Tyskland)
kantonist (Militärpflichtiger).

Kantonnement [-’må] n, -s; -s mil.
kantonnement, soldatkvarter
(Ortsunterkunft).

Kantor m, -s; -’toren kantor, for-

sanger i kirke, korleder; klokker og
lands-byskolelærer.

Kanzel f; -n prekestol; die K. besteigen.

Kanzeldach n, -deckel m (lyd)himmel
over prekestol, -kissen n prekestolpute.

kanzeln vi og vt 1. tale i preketone;
2. einen k. lekse op for en.

Kanzelpult n prekestolpult. -rede f
preken, -redner m predikant. -Sprung m
F lysning (til ekteskap), -stil m prekestil.
-ton m preketone.

Kanzlei /; -en 1. kanselli, kontor;
administrasjonskontor, regjeringskontor;
2. overdomstol.

Kanzleiamt n kanselli(byrå).
-beamtet), -bote, -diener m funksjonær,
bud, tjener (vaktmester) ved et kanselli.
-deutsch n kansellitysk. -gerichtshof m
(før) kansellidomstol, høiere domstol.
-herrschaft f byrdkrati. kanzleimässig a
kansellimessig. Kanzleipapier n
kanselli-papir, folioark. -rat, -schreiber m
kansellist, -spräche f kansellisprog. -stil
m kansellistil, -vorsteher m
kanselli-president, -sjef.

Kanzler m, -s; -, -in /; -nen
kansler-(inne). Kanzleramt n kanslerembede.
-stelle, -würde f kanslerstilling,
-verdighet.

Kanzlist m, -en; -en kansellist.

Kap n, -s; -e (-s) kapp, odde, nes; das
K. der guten Hoffnung.

Kap. fork. = Kapitel.

kapabel a kapabel (fähig).

Kapaun m, -s; -e kapun, gjeldhane.

Kapazität f; -en 1. kapasitet, fatteevne,
duelighet; 2. fys. kapasitet, opsamlings-,
absorberingsevne: K. für Wärme;
elektrische K.; 3. (person) kapasitet, særlig
kyndig person.

Kapellan (sj.) — Kaplan.

Kapellchen n lite kapell (også mus.).

Kapelle f; -n 1. kapell, mindre kirke;
2. kapell, orkester; 3. tekn. smeltedigel,
prøvedigel.

Kapellmeister m kapellmester, dirigent.

I Kaper f; -n bot. kapers (se KH).

II Kaper m, -s; - sjøu. 1. kaper,
fribytter, sjørøver; 2. — Kaperschiff.

Kaperbrief m kaperbrev.

Kaperei f; -en kaperi: auf K. ausfahren.
Kapergast m kapergast.

kapern 1. vi drive kaperi; 2. vt kapre
(også fig.); ein gekapertes Schiff en
prise; fig. einen, etwas k.

Kaperstrauch m kapersbusk.

Kaperschiff n kaperskib.

kapieren vt F begripe, skjønne.

Kapital n, -s; -e (-ien) 1. kapital,
hoved-stol: eisernes, festgelegtes K. anbragt,
fastlåst kapital; flüssiges, verfügbares K.;
K. in etwas (akk) hineinstecken; fig. K.

1082 1002

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0551.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free