- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1157-1158

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Körperschwäche ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Korperschwäche—Kosten

menslutning, forening.körperschaftlich a
korporasjons-, forenings-; kollektiv.

Körperschwäche / legemlig svakhet.
-stärke f kropsstyrke. -strafe f korporlig
straff, -teil m legemsdel, -temperatur f
legemstemperatur. -treffer m (boksing)
kroppstreffer, kroppsslag. -Übung /
legemsøvelse. -Verletzung f legemlig skade.
-wärme f kroppsvarme, -weit f materiell
verden, sanseverden. -wuchs m legems-,
kroppsvekt, statur.

Korpo’ral m, -s; -e mil. korporal.
Korporation /; -en = Körperschaft,
korporativ a = korporativ
(körperschaftlich); korporativer Staat
korpora-sjonsstat (se KH).

Korps [kör] n 1. mil. korps, armékorps;
2. korporasjon, forening; 3. studentkorps,
-klubb, -korporasjon (sml.
Burschenschaft).

Korpsbruder, -bursche m stud.
korps-bror, -student, -geist m korpsånd, polit,
partiånd. -manöver npl mil.
armékorps-manøvrer. -student m korpsstudent.

korpu’lent a korpulent (beleibt).
Korpulenz f korpulens (Beleibtheit).

Korpus I. n (m) F korpus (Körper); 2.
f typ. korpus (skrifttype, se KH).

korrekt a korrekt (richtig).
Korrektheit f korrekthet (Richtigkeit).
Korrektion /; -en = Besserung.
Ko’rrektor m, -s; -’toren
korrekturleser.

Korrektur /; -en 1. forbedring; 2. typ.
korrektur; die K. einer Arbeit lesen.
Korrekturabzug m korrektur(avtrekk).
-bogen m korrekturark. -lesen n
korrekturlesning. -leser(in) m, (f) korrekturleser.
-zeichen n korrekturtegn.

Korrespondent m, -en; -en
korrespondent (einer Zeitung, einer Bank usw.).

Korrespondenz /; -en korrespondanse:
eine K. führen, unterhalten, besorgen.
Korrespondenzkarte f (gld.) = Postkarte.

korrespondieren vi 1. korrespondere,
brevveksle: mit einem, miteinander k.;
2. korrespondere, stemme overens, svare
til: mit einem, etwas k.

Korri’dor m, -s; -e korridor, gang.
korrigieren vt korrigere, rette, lese
korrektur på: deutsche Aufsätze k.; einen
Druckbogen k. Korrigieren n.
korro’siv a korrosiv (ätzend),
korrumpieren vt korrumpere, forderve;
bestikke.
korrupt a korrupt (verderbt).
Korruption /; -en korrupsjon;
bestikkelse.

Kor’sar m, -en; -en korsar, sjørøver.
Korse m, -n, -n korsikaner.
Kor’sett n, -(e)s; -e korsett, snøreliv.
Korsikaner(in) m, (/) korsikaner(inne).

korsikanisch, korsisch a korsikansk.
Korsin /; -nen — Korsikanerin.

Korso m, -s; -s korso (Schaufahrt).

Korvette (v = w) /; -n sjøu. korvett.

Koryphäe m, -n; -n 1. (antikk) korleder;
2. koryfé, førende, fremstående.

Ko’sak m, -en; -en kosakk.

koscher a (jødisk) ren; tillatt, riktig.
koschern vt gjøre ren (koscher), rense;
slakte pd jødisk vis.

Koseform f kjæleform, -ord.

Kosel f; -n avlspurke.

kosen vi tale fortrolig og ømt; mit
einander k. kjæles; einem (sj. einen) k.
kjærtegne, kjæle en.

Kosename(n) m kjælenavn, -wort n
kjæleord.

kosig a kjælen; jortrolig, koselig.

Kosinus m mat. kosinus.

Kos’metik f kosmetikk (se KH).

kosmetisch a kosmetisk.

kosmisch a kosmisk (den Kosmos
betreffend); kosmischer Staub
meteor-støv.

Kosmogonie f; -n kosmogoni (Lehre
von der Weltentstehung), kosmogonisch
a kosmogonisk. Kosmographie f; -n
kos-mografi (Weltbeschreibung),
kosmo-graphisch a kosmografisk
(weltbeschreibend). Kosmologie f; -n kosmologi (Lehre
von der Weltordnung).

Kosmopolit m, -en; -en kosmopolitt
(Weltburger), kosmopolitisch a
kosmopolitisk (weltbürgerlich).

Kosmos m kosmos (Weltall).

Ko’ssat, Ko’ssäte m, -(e)n; -(e)n
husmann, småbruker.

Kost f 1. kost, føde, næring: einen auf
knappe, magere, schmale, kräftige K.
setzen; einen bei knapper, reichlicher K.
halten; 2. kost, kosthold, underhold: freie
K. und Wohnung; einen (sich) in die K.
geben sette en (sig) i kost; einem K. und
Logis geben; in K. nehmen.

kostbar a kostbar; dyrebar, verdifull;
fortreffelig, glimrende. Kostbarkeit f; -en
kostbarhet osv.

I kosten vt 1. smake, smake pd: den
Wein k.; von einer Speise k.; 2. fig.
smake, prøve, opleve: alle Freuden des
Lebens k.; ich danke dafür, ich hab’s
gekostet (jeg kjenner til det). Kosten n.

II kosten vt koste: das Buch kostet
zehn Mark; es koste, was es wolle; was
kostet der Ring? das kostet ihn (ihm)
viel; er hat es sich viel k. lassen (brukt
mange penger pd det); es wird dir (dich)
ja nicht den Kopf k.; das kostet mich
(mir) viel Mühe, viel Schweiss.

Kosten pl bekostning, omkostninger,
utgifter: grosse, schwere K.; die K. (einer
Reise) bestreiten, tragen; einem K.

1157

1158

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0589.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free