- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1161-1162

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Kräftepaar ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kräftepaar—

Kräftepaar n tekn. kraftpar. -plan m
kraftplan, -polygon n kraftpolygon.

krafterfüllt a (pp) fylt av kraft,
kraftfull. Kraftersparnis n (/) kraftbesparelse.
-erzeuger m tekn. kraftkilde, generator.

Kräfteverhältnis n styrkeforhold,
-zunähme f kraftøkning.

Kraftfahrabteilung / mil.
automobil-avdeling, -korps, -fahren n
(automo)bil-kjøring, biling. -fahrer(in) m, (/)
bil-kjører, bilist, -fahrschule /
automobil-skole. -fahrtruppen pl mil.
automobil-tropper. -fahrwesen n motor-,
automobil-vesen. -fahrzeug n, -fuhrwerk n
motor-kjøretøi, -vogn. -fülle f kraftfullhet.
-futter n kraftfor, -fütterung f
kraftfor ing. -gefühl n følelse avkraft, -genie n
kraftgeni. -gestalt f kraft-,
kjempeskik-kelse. -gürtel m styrkebelte.

kräftig a 1. kraftig, sterk, energisk;
2. kraftig, styrkende, nærende-, 3. kraftig,
virksom, effektiv; 4. jur. kraftig,
gyldig.

kräftigen vt 1. styrke, herde; 2. vr sich
k., styrke sig, styrkes, herdes.

Kräftigkeit f kraft, styrke; effektivitet;
jur. gyldighet.

Kräftigung f, -en styrkelse.

Kraftkerl m kraftkar, -kunde f =
-lehre, -künstler m kraftkunstner, -artist.
-kunststück n kraftprøve. -lastwagen m
lastebil, varebil. -lehre f kraftlære,
dynamikk. -leistung f 1. kraftydeise,
-prestasjon; 2. (om maskiner) effektiv styrke,
effektivitet, kraftlos a kraftløs, svak; jur.
ugyldig. Kraftlosigkeit f kraftløshet,
svakhet; ugyldighet, -maschine f kraftmaskin;
motor, -mehl n kraftmel, stivelse.
-mensch m kraftmenneske, -natur; atlet.
-messer m kraftmdler, dynamometer.
-mittel n kraftig, virkningsfullt middel.
-omnibus m bilomnibus, bilbuss,
auto-buss. -probe f kraftprøve, styrkeprøve.
-quelle f kraftkilde, -rad (-fahrrad) n
motorsykkel. -Sammler m tekn.
akkumulator. -spräche f kraftsprog. -Station f
elek. kraftstasjon, -stoff m kraftstoff,
motorbrensel. -suppe f = -brühe.
-Überführung, -Übertragung f kraftoverføring,
transmisjon. Kraft- und Lichtstation f
elektrisitetsverk, -verbrauch m
kraftforbruk. -verlust m krafttap. -Versorgung /
kraftforsyning. -Verteilung f
kraftfor-deling. kraftvoll a kraftfull. Kraftwagen
m automobil, (særlig) lastebil.
-Wagenführer m lastebilchauffør. -wagensport m
automobil-, motorsport, -werk n elek.
kraftverk, -stasjon, elektrisitetsverk.
-Wirkung f kraftvirkning, dynamisk
virkning. -wort n kraftord, -zentrale f elek.
kraftstasjon, centralstasjon.

Kragen m, -s; - 1. (am Rocke) krave,

1157

■Kramhandel

(am Hemd) snipp; 2. løs krave, pelskrave
o. /.; einen am K. fassen, nehmen.

Kragenknopf m kraveknapp. -schöner
m kravebeskytter.

Kragstein m ark. kragsten, konsoll.

Krähe f; -n zool. kråke.

krähen vi, vt og vr (sich k.) 1. gale;
einen aus dem Schlafe k.; sich heiser k.;
2. fig. skrike, skråle.

Krähenauge n bot. revekake (nux
vomica); liktorn, -beere / bot. krekling
(empetrum nigrum). -füsse pl kråkeføtter;
fig. kråketær; rynker (om øinene). -nest
n 1. kråkerede; 2. sjøu. mastekurv,
utkikstønne.

Krähwinkel n ravnekrok, småby,
Trangvik. -winkelei f småbyaktighet,
molboaktighet. -winkler(in) m, (f)
småby-borger, molbo, krähwinklerisch a
småbyaktig, molboaktig.

Krake m, -n; -n krake (havtroll).

Kra’keel m, -s; -e F trette, kjekl,
krangel, krakeelen vi trette, kjekle,
krangle. Krakeeler m, -s; - kranglefant,,
krakiler. krakeelerisch, krakeelig a
trettekjær, kranglesyk, krakilsk.

Krakelbeine, -füsse pl kråketær (skrift).

krakeln 1. vi og vt = kritzeln; 2. vi (sj.)
kakle.

Kralle f; -n klo (også fig.).

krallen 1. vi og vr (sich k.) slå klørne,
klore sig (også fig.): in etwas (akk) k.,
sich in die Beute k.; fig. sich an etwas
(akk) k.; 2. vt slå klørne i, gripe med
klørne.

krallenartig, -förmig a kloaktig,
klo-for met.

krallicht a klolignende.

krallig a 1. forsynt med klør; 2. i smst
som langkrallig med lange klør.

Kram m, -(e)s; -e* 1. kram-,
detaljhandel; 2. kramhandel, krambod; 3.
kramvarer, kortevarer; 4. fig. kram, greie,
skrap: da liegt der ganze K.!; das passt
gerade in meinen K.; seinen K. preisen.

Kram’bambuli m, -s; -s brennevin.

Krambude f krambod.

kramen vi 1. (sj.) drive kramhandel;
2. in el. unter etwas (dat) k. grave, rote,
lete i noe; 3. mit etwas k. skryte, prale
med noe.

Krämer m, -s; -, -in f; -nen kremmer,
detaljhandler, småhandler.

Kramerei /; -en roting, leting.

Krämerei f; -en kramhandel; kram.

Krämergeist m kremmerånd,
krämerhaft a kremmeraktig, -innung f
kremmer-laug. -seele f kremmersjel. -volk n
krem-merfolk. -wäre f — Kram 3.

Kramhandel m = Kram 1. -haus =
Kaufhaus, -laden m krambod,
kortevare-handel. -markt m marked for kramvarer.

1162

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0591.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free