- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1219-1220

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - launisch ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

launisch—Lautfernsprecher

godt humør (humørfylt), humoristisk.
Launigkeit f spøkefullhet, godt humør,
humor.

launisch a 1. i dårlig humør, gretten;
2. lunefull, lunet.

Laurerei f; -en lureri.

Laus /; -e* zool. lus; fig. vulg. die L.
kriecht (läuft) ihm über die Leber han
er flyende sinna.

Lausbub(e) m vulg. luse f ant; laban,
slubbert; slusk.

Lausche /; -n 1. lytting, lur: auf der
L. sein stå (gå) og lytte; 2. F hyggelig
krok.

lauschen vi 1. lytte: einer Sache el. auf
etwas (akk) 1.; an der Tür 1.; den Worten
jemandes 1.; 2. gå og lytte, lure, ligge
på lur; 3. hst. titte frem.

Lauscher(in) m, (f) 1. lytter, spion; 2.
(jaktu.) pl ører på rovvilt.

lauschig a 1. (sj.) lyttende; 2. (om
sted) koselig, hyggelig, fredelig.

Lauschplatz, -winkel m hyggelig krok.

Lauseding n skrap, skrot, skitt, -geld
n lusepenger, usle penger, -junge, -kerl
m — Lausbube, -kamm m vulg.
luse-kam, finkam. -kammer f avlusningsrum.

Läusekrankheit / = -sucht, -kraut n
bot. lusegress (pedicularis).

lausen I vt og vr (sich 1.) 1. luse (sig),
lyske; 2. fig. pryle, smøre op; einem den
Beutel 1. plukke (slå) en for penger;
II vi fig. være lusen, knuslet.

Lausenest n luserede, skittent hull.

Läusepulver n luse-, insektpulver.

Lauserei f; -en 1. lusenhet, knusleri;
2. småtteri, filleri.

Läuserittersporn m bot. art
ridder-spore (delphinium staphisagria). -salbe f
lusesalve. -sucht f pat. lusesyke
(Pediculosis).

Lausewenzel m vulg. 1. = Lausbube;
2. stinkende tobakk.

lausig a vulg. 1. luset, full av lus;
2. lumpen, ussel, foraktelig.

lausinnig a likegyldig.

I laut a og adv 1. høi, lydelig, høirøstet,
sterk, klar, tydelig: mit lauter Stimme;
lauter Beifall; lautes Gelächter; 1.
werden lyde, høres; 1. sprechen,
aufschreien, denken, verkünden; 2. hørlig,
offentlig: ich sage es 1.; Stimmen wurden
1. det hevet sig røster (for); 3. (be)kjent:
1. werden bli kjent, forlyde; etwas 1.
werden lassen la noe bli kjent, gi uttrykk
for noe (z. B. seine Gefühle); 1. machen
gjøre kjent, røbe. 4. mus. forte; sehr 1.
fortissimo.

II laut (prep m. gen, sj. m. dat ved
sb pl uten art) ifølge: 1. des Befehls;
1. Bericht, Auftrag, Gesetz, Quittung
(kasusløs); 1. Briefen (dat).

Laut m, -(e)s; -e lyd, klang; sproglyd;
keinen L. von sich geben; (om hund) L.
geben gi hals.

Lautangleichung f (fönet.)
assimilasjon.

lautbar a (be)kjent, offentlig: es ist 1.
geworden det er kommet ut. Lautbarkeit
f offentlighet.

Lautbezeichnung f (gram., fönet.)
lyd-betegnelse, transkripsjon, -bildung /
(fönet.) lyddannelse.

Laute /; -n mus. lutt: die L. schlagen.

Läut(e)apparat m elektr. ringeapparat.

Lauteigenheiten pl fonetiske
eiendommeligheter, lydsærmerke.

lauten vi 1. gi lyd, lyde, låte, klinge:
das lautet seltsam; bei Nacht lautet alles
stärker; die Hunde 1. = geben Laut;
2. lyde (om innhold): wie lautet der
Brief?; wie lautet das dritte Gebot?;
das Gesetz lautet so; das Urteil lautet
auf den Tod; hand. die Aktien lauten
auf 100 M., auf den Inhaber; auf den
Namen lautend.

läuten 1. vi ringe: die Glocke (er,
man) läutet; seinem Diener, nach dem
Kellner 1.; es hat geläutet; es läutet zur
Kirche; mit allen Glocken 1.; einem
(einen) zu Grabe 1.; 2. vt ringe: die
Glocke 1.; Feuer, Sturm 1. Läuten n =
Geläute.

Laut(e)ner m, -s; -, Laute’nist m, -en;
-en luttspiller.

Lautenschläger(in), -spieler(in) m, (/)

luttspiller.

lauter a 1. ren, klar, pur: lauteres
Gold; das ist die lautere Wahrheit;
2. (ubøielig) lutter, bare: aus 1. Bosheit;
das sind 1. Lügen; sie ist 1. Geist.

Läuter m, -s; - 1. ringer; 2. elektr.
ringeapparat.

Läuterer m, -s; -1. renser; 2.
(sukker)-raffinerer.

Lauterkeit / renhet (også fig.).

Läutermethode f raffineringsmetode.

läutern 1. vt rense, lutre, foredle,
klare, raffinere: Flüssigkeiten 1.; Metalle

1.; einen Wald 1.; fig. seine Seele 1.;

2. vr sich 1. bli ren, lutres; 3. vi og vt (jur.)
appellere: eine Partei läutert (das
Urteil). Läutern n.

Läuterung /; -en rensning, lutring,
foredling, klaring, raffinering.

Läuterungskessel m tekn. (særlig
suk-kerfabr.) rense-, raffineringskjel.
-pro-zess m, -verfahren n, -Vorgang m
rensnings-, lutrings-, raffineringsprosess.

Läutesignal n (jernb.) klokkesignal.
-taste f ringeknapp, -tangent.
-Vorrichtung f ringeinnretning, -anordning, -werk
n alarmklokke.

Lautfernsprecher m høittalende telefon.

1157

1220

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0620.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free