- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1235-1236

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - Leichtathletik ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Leichtathletik—Leier

fig. lett (mots. besværlig, vanskelig): eine
leichte Aufgaben; leichten Kaufs
davonkommen; mit leichter Mühe; leichten
Sinnes lett til sinns (sml. Leichtsinn);
das ist 1. gesagt; 1. zu verstehen; er
macht sich’s 1. tar det lett; das ist mir ein
leichtes, men: das ist nichts Leichtes;
hand. leichten Absatz finden; 3. bare
adv, lett: Sie können 1. denken; man
kann sich 1. erkälten; etwas 1. nehmen;
es könnte 1. sein (geschehen), dass ...;
1. verdaulich, entzündlich usw.
Leichtathletik f fri-idrett (se KH).
leichtbedeckt a lett påklædd.
-beflügelt, -beschwingt a på lette vinger.
-bewaffnet a lettbevæbnet. -blütig a med
lett blod; fig. munter, sangvinsk.
Leichtblütigkeit f sangvinskhet.
Leichter m, -s; - sjøu. lekter (Lichter).
Ieichtfasslich a lettfattelig, -fertig a
lettferdig, løsaktig. Leichtfertigkeit f
lett-ferdighet. leichtfingerig a mus. med lett
anslag, -flüssig a lettflytende. Leichtfuss
m fig. ubetenksom, lettlivet og glad person
(„lettpåfot"). leichtfüssig a 1. lett på
foten, rask til bens; 2. fig. ubetenksom,
tankeløs, lettlivet, lettsindig.
Leichtfüssig-keit / 1. raskhet til bens; 2. fig. tankeløshet,
lettlivethet, lettsindighet, leichtgeschürzt a
lettklædd. Leichtgewicht n (boksing)
lettvekt. -leichtgewonnen a (pp) lettvunnen,
-fortjent, -gläubig a lettroende.
Leichtgläubige^) m (f) lett-troende menneske.
-gläubigkeit f lett-troenhet.
Leichtheit f letthet.

leichtherzig a lett om hjertet, sorgløs.
Leichtherzigkeit f sorgløshet.

leichthin adv lett, uten eftertanke,
løselig, lett henkastet.
Leichtigkeit /; -en letthet (eg. og fig.).
leichtlebig a lettlivet. Leichtlebigkeit f
lettlivethet.
leichtlich adv lett, lettvint.
Leichtmatrose m sjøu. lettmatros.
Leichtsinn m 1. lettsinn, sorgløshet;
lettsindighet; 2. lettsindig menneske.
leichtsinnig a lettsindig. Leichtsinnigkeit
f lettsindighet, leichtverdaulich a
lettfor-døielig. -verständlich a lettfattelig.
Leichtverwundete^) m, f lettsåret.

leid a 1. (sj. attributivt) lei, ond:
Armut ist ein leider Gast; 2.
(predikativt) ondt, leit: es tut mir 1., dass . . .,
zu .. .; es tut mir 1. um seinetwillen
el. er tut mir 1.; sich (dat) etwas 1. sein
lassen være lei over noe; es ist mir noch
nicht 1. geworden jeg har ennu ikke
angret det; einem etwas 1. machen gjøre
en lei av el. lei over noe.

Leid n, -(e)s 1. ondt: einem etwas zu
Leide (zuleide) tun gjøre en noe ondt;
es soll dir kein L. widerfahren (skje);

sich ein Leid (Leid(e)s) (an)tun gjøre en
ulykke på sig, legge hånd på sig selv;
2. ulykke, nød, sorg: sein L. (nød) klagen;
um einen Toten L. (sorg) tragen.

Leideform f gram. passiv, lideform.

I leiden (leidet — litt — gelitten) I vi
lide, ha ondt, ta skade: an einer
Krankheit (der Gicht, der Leber usw.) 1.;
seine Gesundheit leidet darunter; für
einen 1.; er ist sehr leidend; die leidende
Form passiv; II vt 1. lide: Hunger, Not,
Schmerzen, Schiffbruch, Strafe 1.; 2.
tåle, holde ut, utstå, like: das Schiessen
wird hier nicht gelitten (tålt, tillatt); die
Sache leidet keinen Aufschub; sie litt
(vilde ikke tillate, tåle) nicht, dass er
bestraft würde; ich mag ihn recht gern

1.; ich mag ihn nicht 1.; er ist bei uns
wohl gelitten; upers es litt ihn nicht in
der Stadt (holdt ikke ut lenger); III
Leiden n lidelse, smerte, sykdom: inneres
L.; rei. das L. Christi.

II leiden sv (leidete — geleidet) (sj.)
I vil. einem 1. gjøre en noe ondt; 2. (sein)
etwas leidet mir (er mig ikke til lags,
liker jeg ikke); II vt einem etwas 1. gjøre
en lei av noe, gi en avsmak på noe.

leidenfrei a fri for lidelse, smerte.

Leidenschaft f; -en lidenskap,
leidenschaftlich a lidenskapelig.
Leidenschaftlichkeit f lidenskapelighet.

leidenschaftsfrei, -los a lidenskapsløs.
Leidenschaftslosigkeit / lidenskapsløshet;
upartiskhet.

Leidensgefährte m, -gefährtin /,
-ge-noss(e) m, -genossin f lidelses f elle.
-ge-schichte f pasjons-, lidelseshistorie (rei.):
die L. Jesu, -jähr n lidelsesår. -kelch
m fig. lidelsens beger, bitter kalk. -probe
f prøvelse. -Station f die zwölf
Leidensstationen de tolv stasjoner på korsets vei.
-stätte f rei. Golgata, -weg m rei.
lidelsens vei, korsets vei. -woche f
pasjonsuke.

leider adv og int dessverre; 1. Gottes!
Gud bedre!; 1. ist er noch krank.

leidig a lei (led), stygg, fæl, avskyelig,
ekkel: der leidige Satan; die leidige Hexe;
leidiger (dårlig) Trost; der leidige
Branntwein.

leidlich 1. tålelig, så noenlunde,
passabel: ihr Gesicht ist noch ganz 1.; 2. adv
så noenlunde, temmelig. Leidlichkeit /
tålelighet.

leidsam a sj. tålmodig; tålelig.

Leidtragende(r) m, f 1. sørgende;

2. lidende, skadelidende: die
Leidtragenden sind die Arbeiter selbst. leidvoU
a sj. lidelsesfull, sorgfull. Leidwesen n
sorg, beklagelse: zu meinem grossen L.
(bedrøvelse, beklagelse).

Leier /; -n 1. mus. lyre, positiv, lire-

1157 1235

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0628.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free