- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1241-1242

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - Lernbegierde ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lernbegierde—leuchten

Lernbegierde f lærelyst. lernbegierig a

lærelysten. Lerneifer m iver efter d lære,
kunnskapstørst.

lernen vt, vi og vr (sich 1.) lære (sig):
Englisch 1.; etwas auswendig, gründlich
1.; er hat etwas Tüchtiges gelernt;
ich habe das von ihm gelernt; so etwas
lernt sich bald; einen kennen 1. (se
kennen); lesen 1.; wir haben ihn achten
lernen (gelernt); bei einem 1. være i lære
hos en; das Lernen wird ihm schwer.

Lernende(r) m, f (a-bøin.) en som lærer,
tar undervisning; elev; lærling.

Lernfleiss m flid i studier, -freiheit f
lærefrihet, -gegenständ m læreemne,
-stoff, -lust f lærelyst, lernlustig a
lærelysten. -zeit f læretid.

Lesart f lesemåte. lesbar a leselig;
leseverd. Lesbarkeit f leselighet.

Leseabend m leseaften. -bibliothek /
leiebibliotek. -brille f lesebriller, -buch n
lesebok, -gesellschaft f leseselskap,
-forening. -halle /, -kabinett n lesesal,
-værelse, -kränzchen n lesecirkel, -klubb.
-lampe f leselampe. -lehrer(in) m, (f)
lærer(inne) i lesning, -(lehr)methode
f lesemetode. -lust f leselyst, leselustig a
glad i d lese.

lesen (liest — las — gelesen) vt, vi og vr
(sich 1.) 1. lese (sig): ein Buch, einen Brief 1.;
ich kann es nicht 1.; es ist nicht zu 1.;
er liest sehr viel; er hat viele Wochen an
dem Buche gelesen; in den Sternen 1.;
zwischen den Zeilen 1.; eine Korrektur L;
einem den Text 1.; sich müde 1.; das
Buch lässt sich 1.; ein gelesener
Schriftsteller; 2. samle, sanke sammen, plukke,
rense: Ähren 1.; Erbsen 1. (pille); Wolle
1. (rense). Lesen n: L. von den Lippen;
L. von Trauben.

lesenswert a leseverd(ig).

Leseprobe f teat. leseprøve, -publikum
n (det) lesende publikum, -pult n (m)
lesepult.

Leser m, -s; -, -in f; -nen 1. leser,
leserinne; 2. samler, sanker, innhøster,
onnefolk; 3. (sj.) leser, pietist.

Leseratte, -ratze f F bokorm.

Leserei /; -en 1. monoton lesning; 2.
stadig henging over bøkene.

Lesekreis m lesekrets, publikum.

leserlich a leselig, lett d lese.

Leserlichkeit f leselighet.

Leserschaft f (samtlige) lesere.

Lesesaal m lesesal, -schule /
elementær-skole, forberedelsesskole, -stoff m lesestoff.
-stücke npl lesestykker, -stunde f
lese-time, time i lesning, -sucht f lesegalskap.
lesesüchtig a lesegal. Leseübung /
lese-øvelse. -Unterricht m undervisning i
lesning, -weit f (den) lesende el. litterært
interesserte verden, -wut f lesegalskap.

-zeichen n 1. lese-, skilletegn; 2.
bokmerke. -zeit / 1. lesetid; 2. sanketid,
innhøstningstid. -zimmer n leseværelse.
-cirkel m lesecirkel, -klubb.

Lesung /; -en 1. = Lesen: bei L.
Ihres Namens; 2. pari. lesning,
behandling: erste, zweite L. eines
Gesetzentwurfs.

Lette m, -en; -en lett(er) (folk).
Letten m, -s; - rødleire, pottemakerleire.
Letter /; -n bokstav; typ. type.
Lettergut n typemetall.
Letterndruck m typ. boktrykk,
-giess-maschine f typestøpemaskin. -messer m
typ. typometer. -metall n typemetall.
-satz m typ. typesats.
letticht, lettig a sj. leiret, leirholdig.
Lettner m, -s; - lesepult (i kirkekor).
letzen vt og vr (sich 1.) 1. leske,
forfriske (sig); glede, kose sig: sich an etwas
(dat) 1.; 2. sich mit Freunden 1. ta sig
et avskjedsbeger med sine venner.

letzt I a 1. sist, senest ytterst: einem
die letzte Ehre erweisen; das letzte Mal;
das letzte (siste, ytterste) Mittel ergreifen;
bis zum letzten Mann; ein letzter
Versuch; sein letzter Wille; in der letzten
(siste, seneste) Zeit; in den letzten Zügen
liegen ligge pd det ytterste; die Letzte
Ölung; 2. komp letzterer, der, die, das
letztere sistnevnte, siste av to: im letzteren
Falle; II sb Letzte(r) m, f, Letzte(s) n
(a-bøin.): er ist Letzter, der Letzte
in der Klasse; der Letzte seines Stammes;
bibl. die Ersten werden die Letzten sein;
das ist mein Letztes 1. det er det siste
jeg har, 2. det er ute med mig; III adv 1.
sist, senest: der letzt Eintretende; 2. i
den siste tid, nylig, forleden dag: wie
mir 1. dein Bruder erzählte; 3. am (zum)
letzten sist, for siste gang, senest; IV
Letzt(e) / (ubøiel.): auf die L. til sist;
zu guter L. til syvende og sist.

Letztbietende(r) m, f sist, høiest
bydende.

letztens adv 1. = letzt III, 2; 2.

for det siste, til sist, til slutt.
letzter komp, se letzt I, 2.
letzterwähnt, -genannt a (pp)
sistnevnt. -hin adv nylig, -jährig a fra siste
dr, fjorårs-, -lebendige(r) m, (f) (den)
lengstlevende, overlevende.
letztlich adv = letzt III, 2.
letztwillig a ifølge (ens) siste vilje,
testamentarisk.

Leuchtboje / sjøu. lysbøie.
Leuchte /; -n 1. lysende legeme, lys;
fig. lys: eine L. der Wissenschaft; 2.
lykt, lanterne; 3. bot. blaue L.
forglem-migei.

leuchten vi 1. skinne, lyse, stråle;
funkle: die Sterne leuchten; fig. ein

1157

1242

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0631.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free