- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1269-1270

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - Lumpenschaft ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

-Sammler, lumpenmässig a elendig, ussel.
-nest n fillehull, usselt hull. -pack n
rakkerpakk, -papier n klutepapir. -sack
m klutesamlers sekk, fillesekk.
-Sammlerin) m, (/) klutesamler(ske).

Lumpenschaft /, Lumpentum n 1.
fattigdom, usseldom, elendighet; 2.
rakkerpakk.

Lumpenvolk n = -gesindel. -wäre f
skrapvare, fillevare. -Wirtschaft f elendig
husstell, dårlig stell, -zeug n 1. dårlig tøi,
stoff; 2. = -ding. -zucker m (klipt)
raffinade, betesukker.

Lumperei f; -en 1. lumpenhet, sjofelhet;
2. filleri, skrap, skrot, bagatell.

Lumpfisch m zool. rognkjekse.

lumpicht, (mest) lumpig a fillet, lurvet;
ussel, elendig; lumpen, tarvelig.
Lumpigkeit / lurvethet; lumpenhet.

Lund m, -(e)s; -e m zool. lunde (se KH).

Lüneburger 1. m, -s; - lyneburger,
innbygger av Lüneburg; 2. a: die
Lüneburger Heide.

Lunge /; -n anat. lunge: seine rechte L.
ist angegriffen; fig. aus voller L. schreien
(av full hals).

Lungenabszess m pat. lungebyld. -ader
f anat. lungeblodåre, lungevene. -blutung
f pat. lungeblødning (haemoptysis).
-ent-zündung f pat. lungebetendelse
(pnev-monia). lungenfaul a = -krank.
Lungenfäule (mest vet.) f = -krankheit. -flechte
f bot. lungemose (sticta pulmonaria).
-flügel m anat. lungeblad, lunge,
-ge-schwür n pat. lungebyld. -katarrh m
pat. lungekatarr. lungenkrank a lungesyk,
brystsyk. Lungenkrankheit f lungesyke,
brystsyke. -kraut n bot. lungeurt
(pulmonaria). -lappen m anat. lungeblad.
-moos n = -flechte, -mus n lungemos
(matrett), -muskel m anat. lungemuskel.
-Schützer m respirator, -(schwind)sucht
f pat. lungetæring, brystsyke.
lungen-(schwind)süchtig a lungetuberkuløs,
brystsyk. Lungentuberkulose f
lungetuber-kulose.

Lungerer m, -s; - dagdriver.

Lungerleben n dagdriverliv.

lungern vi l. gd og drive, gd og dra sig;
2. nach etwas 1. streve, trakte, hige
efter noe.

Lünse f; -n tekn. lunstikke (i hjul).

Lunte /; -n 1. lunte; fig. die L. riechen
(Gefahr wittern); 2. (jaktu.) revehale.

Lupe f; -n lupe (Vergrösserungsglas);
durch die L. betrachten (ogsd fig.).

lupfen, lüpfen vt løfte, lette.

Lupine /; -n bot. lupin.

Luppe /; -n tekn. blokk av smiejern,
smeltestykke, blom.

Lurch m, -(e)s; -e zool. padde, gro.

Lust /1. lyst, ønske, trang, tilbøielighet:

1269

t—Lustmord

L. zu etwas haben, bekommen; haben
Sie L. auszugehen?; wenn ihn die L.
anwandelt (kommer over ham); seine
L. (lyst, trang) an etwas (dat) befriedigen;
ganz wie du L. hast; ich habe die L.
(dazu) verloren, mir ist alle L. vergangen;
2. pl Lüste (sanselig) lyst, begjære: rei.
fleischliche Lüste; seine Lüste frönen,
dienen; 3. lyst, velbehag, nytelse, glede,
fornøielse: seine L. an etwas (dat) haben,
finden; er hat seine L. daran; seine L. an
etwas (dat) sehen, hören; er ist ihre
ganze L.; es ist eine wahre L., sie zu
sehen; er arbeitet, dass es eine L. ist.

Lustbarkeit /; -en fornøielse,
forlystelse. Lustbarkeitssteuer f
forlystelses-skatt.

Lüstchen n, -s lyst, tilbøielighet: ein L.
zu etwas haben.

Lustdampfer m lystdamper, turistbåt.
-dirne f gledespike. -empfindung f
lyst-følelse, -fornemmelse.

lüsten vi upers = gelüsten.

lustentbrannt a optendt av begjær.

Lüster m, -s; - 1. glans, prakt; 2.
lysekrone.

I lüstern vi upers = lüsten.

II lüstern vi sjøu. lystre: aufs Ruder 1.

III lüstern a lysten, begjærlig: auf el.
nach etwas 1. sein; lüsterne Blicke.
Lüsternheit f lystenhet.

lusterweckend a lystvekkende, pirrende.
Lustfahrt f lysttur, lystseilas,
-feuer-(werk) n fyrverkeri, -gang m 1. behagelig
spasertur; 2. allé. -garten m blomsterhave.
-gärtner m blomstergartner.-gas n
lystgass (se KH). -gefühl n lystfølelse. -hain
m lystpark. -haus, -häuschen n lysthus.

lustig a 1. lystig, glad, munter: lustige
Geschichten; lustiger Scherz, Streich;
sich einen lustigen (glad) Tag machen;
2. lystig, komisk, latterlig: teat. die
lustige Person; lustiger Rat
muntrasjons-rdd; sich über einen 1. machen; 3. livlig,
munter, rask: nun 1. an die Arbeit!;
4. i smst lysten: arbeitslustig,
genusslustig usw.

Lustigkeit /; -en lystighet.

Lustigmacher m spasmaker, spøkefugl,
muntr asjonsråd, klovn.

Lustjacht f sjøu. lystjakt, -lager n
lystleir.

Lüstling m, -s; -e vellysting.

lustlos a 1. gledeløs, likegyldig; 2.
hand. flau, treg, slapp, livløs: lustlose
Stimmung, Tendenz. Lostlosigkeit f
hand. flau stemning, treghet.

Lustmord m lystmord. -mörder m
lyst-morder. -ort m forlystelsessted. -partie f
lysttur, -reise f lystreise, -reisende(r)
m, f turist, -ritt m ridetur, -schiff n
lystjakt, -schloss n lystslott. -seuche f

1270

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0645.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free