- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1301-1302

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - mausegrau ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

mausegrau—Meer

mausegrau a musgrd. Mausekätzchen

n F pusekatt, pus. -katze f katt som
er god til å ta mus og rotter.
Mäusekorn n = -gerste.
Mauseloch (Mäuse-) n muse-, rottehutl;
fig. ins M. kriechen.

I mausen I vi 1. fange mus, rotter,
2. (haben og sein) smyge, snike sig
omkring (som mus); II W rapse,
små-stjete; snyte; das geht wie gemaust
(som smurt).

Mausen n, -s 1. muse-, rottefangst:
die Katze lässt das M. nicht; 2. rapseri:
aufs M. ausgehen.

II mausen = mausern.
Mäusenest n muserede, -not / muse-,

rotteplage, -ohr n museøre. -öhrchen n
bot. art forglemmigei (myosotis palustris).

I Mauser(in) m (/) 1. = Mausekatze;
2. = Mäusebussard; 3. langfingret person,
rapser.

II Mauser /; -n myting, fjærfelling;
in der M. sein.

Mauserei /; -en rapsing, rapseri.
mausern vi og vr (sich m.) 1. myte,
felle fjær; skifte skall (om krepsdyr); 2.
fig. begynne et nytt liv.
Mauserzeit f mytetid.
Mauseschwanz m 1. muse-, rottehale;
2. fig. F tynn hårflette, hårpisk.
mäusestill a = mäuschenstill,
mausetot a stendød.
Mausezahn m, -zähnchen n 1.
muse-tann; 2. liten tann.
mausfarbig a = mausefarben.

I mausig a som lukter av mus, rotte.

II mausig a morsk, viktig; sich m.
machen.

Mäusin f; -nen F hunmus, hunrotte.
Mäusle(in) n = Mäuschen.
Mausloch n = Mauseloch,
maustot a = mausetot.
Maut (sydt.) f; -en 1. toll; vei penger;
2. = Mautamt.

Mautamt (sydt.) n tollbod, -beamte(r)
m tollembedsmann. mautfrei a tollfri.
Mautner m, -s; - = Mautbeamter.

Maximalarbeitstag m
maksimalarbeids-dag. -betrag m maksimalbeløp,
-ge-schwindigkeit / maksimalfart. -preis m
hand. maksimalpris.

Maximum n maksimum
(Höchstbetrag).

Mazedonier(in) m, (/) makedonier (inne).
mazedonisch a makedonisk.
Mä’zen m, -s; -e mesén, kunstvenn.
m. c. fork. = mensis currentis (1. M.).
md. fork. = mitteldeutsch.
M. d. A. fork. = Mitglied des
Abgeordnetenhauses.

M. d. L. fork. = Mitglied des
Landtags.

M. d. R. fork. = Mitglied des
Reichstags.

m. E. fork. = meines Erachtens.
Me’chanik /; -en mekanikk. Mechaniker
m, -s; - mekaniker, mechanisch a
mekanisk. mechanisieren vt mekanisere.
Mechanismus m; -men mekanisme, drivverk.
meckern vi mekre, bræke.
Medaille [me’dalja] f; -n medalje.
Medaillenstecher, Medailleur [-[me-dal’jor]-] {+[me-
dal’jor]+} m medaljør, gravør.
Medaillon [medal’jö] /; -en medaljong.
Meder m, -s; - meder (folk).
Media f; Mediä (fonet.) media (b, d, g;
stimmhafter Verschlusslaut).

medi’al a medial; gram. mediale
Formen = passivische Formen mit
aktivischer Bedeutung.

Medi’anfolio n hand. stor folio,
imperial. -papier n medianpapir.

mediatisieren vt (før polit.) mediatisere,
innlemme.
mediä’val (v = w) a = mittelalterlich.
Medika’ment n, -(e)s; -e medikament
(Heilmittel).
Medi’kaster m, -s; - kvaksalver.
Medikus m; Medizi medikus, læge.
medisch a medisk.

meditieren vi og vt meditere
(nachsinnen).

Medium n, -s; -ien (fys., gram., spirit.)
medium (se KH).

Medizin / 1. medisin (Heilkunde):
M. studieren; Doktor der M.; 2. medisin
(Arznei): M. einnehmen.

Medizinalbeamte(r) m, f medisinsk
embedsmann. -behörde f medisinsk
myndighet. -gesetzgebung f
medisinallovgivning. -gewicht n medisinal-,
apotek-vekt. -kollegium n medisinalstyrelse.
-kräuter npl medisinske urter.
-Verordnung / medisinalforordning. -waren
fpl apotekvarer, droger, -wesen n
medisinalvesen.

Mediziner m, -s; - 1. medisiner,
medisinsk student; 2. medisiner, læge.
Medizinglas n medisinglass, -flaske.
medizinieren vi ta medisin.
medizinisch a medisinsk.
Medizinmann a medisinmann.
Medusa f myt. Medusa (se KH).
Meduse f; - n zool. meduse, gople,
manet.

medusenhaft a medusaaktig.
Medusenhaupt n medusahode.
Meer n, -(e)s; -e 1. hav, sjø, osean:
das offene (hohe) M.; das tiefe M. dypet;
am (im) Meere befindlich maritim;
auf dem Meere til havs, på sjøen;
jenseits des Meeres, über dem Meere
(befindlich) oversjøisk, transmarin; unter
dem Meere (befindlich) underhavs, sub-

1269

1302

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0661.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free