- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1383-1384

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N - Näherung ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Näherung—Namensänderung

Näherung /; -en (tilnærmelse.
nahestehend a (prp) nærstående (fig.).
-treten st, vi (sein) einem n. komme en
nær, på fortrolig fot med en, i kontakt
med en. -zu adv = nahehin.
Nähgarn n sytrdd.
nahgelegen a (pp) nærliggende.
Nähgerät n sysaker.
Nahkampf a mil. nærkamp (ogsd ved
boksing), håndgemeng.

Nähkästchen n, -kasten m sy skr in.
-kissen n sypute. -korb m, -körbchen n
sykurv, -kränzchen n syforening.
-mäd-chen n, -mamsell f sypike, syjomfry
(stud. Nähflöte), -maschine f symaskin.
-nadel f syndl, -rahmen m syr amme.
Nährboden m jordsmonn (ogsd fig.).
nähren 1. vt nære; fø; gi næring: die
Erde nährt die Pflanzen; die Löwin
nährt ihre Jungen; fig. Hass, Verdacht n.;

2. vi nære, være nærende; 3. vr sich n.
(er)nære sig, fø sig, næres, hente sin
næring: sich von Fleisch, von Pflanzen
n.; sich durch eine Arbeit n.; sich mit
Spinnen n.; sich kümmerlich n.; fig.
der Geist nährt sich von Gedanken.
Nähen n.

Nährer(in) m, (f) = Ernährer,
nahrhaft a nærende, næringsrik, kraftig.
Nahrhaftigkeit f næringsverdi, -kraft; (om
jord) fruktbarhet; (om arbeide) lønnsomhet.

nährig al. = nahrhaft; 2.
sparsommelig; nærig.
Nähring m syring.

Nährkraft f nærende kraft, -mutter f
= Pflegemutter, -präparat n
nærings-preparat. -quelle f næringskilde, -salze
pl nærende salter.
nährsam, nahrsam a — nahrhaft.
Nährstand m næringsdrivende stand,
klasser (især arbeidere og bønder; mots.
Lehr- u. Wehrstand), -stoff m
næringsstoff.

Nahrung /; -en 1. næring, føde (ogsa
fig.): N. zu sich nehmen; geistige N.;
einem Verdacht neue N. geben; 2.
underhold, forsørgelse; utkomme, levevei:
einen in N. setzen ta en i sitt brød, sin
tjeneste; er hat seine gute N. (utkomme).

Nahrungsbedürfnis n fysiol.
næringsbehov. -brei m mavevelling (chymus).
-lehre / næringsmiddellære, sitiologi.
nahrungslos a 1. uten næring; uten
eksistensmidler; 2. (om arbeide) ulønnsom;

3. (om jord) ufruktbar, steril, uproduktiv;
nahrungslose (magre) Zeiten.
Nahrungs-losigkeit f mangel pd næring el.
eksistensmidler, næringsløshet,
ufruktbarhet,mager-het. -mangel m mangel pd næring, pd
fødemidler, -mittel n næringsmiddel.
-mittelfälschung f forfalskning av
næringsmidler, -mittelgeschäft n (omtr.)

kolonial- og fetevarehandel.
-mittelge-werbe n næringsmiddelindustri,
-mittel-kontrolle f kontroll med næringsmidler.
-mittellehre f = Nahrungslehre,
-mittel-versorgung f matforsyning, -pflanze /
matnyttig plante, -saft m fysiol.
nærings-saft, chylus (i tarmens lymfekar). -sorgen
pl næringssorger. -steuer f skatt pd
næringsmidler, -stoff m = Nährstoff,
-wert m = Nährwert, -zufuhr f
næringstilførsel. -zweig m sj. næringsgren.

Nährvater m = Pflegevater, -wert m
næringsverdi.

Nähschraube f 1. syskrue; 2. stud.
(slang) syjomfru (Nähflöte), -schule /
syskole. -seide f sysilke. -stunde f
sytime (undervisning).

Naht f; -e* 1. søm (sammensyning,
sammensydd rand); überwendliche N.
kastesøm; fig. einem auf die Nähte
fühlen føle en pd pulsen, sette en på prøve;
2. anat. søm, sutur; 3. tekn. støpe-,
lodderand, -kant, -sted; 4. sjøu. nat.

Nähtisch m, -tischen n 1. sybord; 2.
(bokb.) heftela.de. -verein m syforening.

Nahverkehr m (jernb.) nærtrafikk,
lokaltrafikk, nahverwandt a nærbeslektet.

Nähzeug n sytøi, sysaker (— -gerät),
-zimmer n syr um. -zwirn m = -garn.

na’iv a naiv (natürlich; einfältig,
harmlos; ungekünstelt). Naivität (v = w)
f naivitet.

Name (Namen) m, -ns; -n navn:
angenommener (fingert) N.; fremder N. (også)
psevdonym; guter N.; unbescholtener
(plettfritt) N.; mit Namen Hans; sich
(dat) einen Namen m. (skape sig); die
Namen verlesen (lese, rope op); etwas
(F das Kind) beim rechten Namen
nennen; geht in Gottes Namen!; ich
kenne ihn nur dem Namen nach; wie
ist sein N.? = wie heisst er?

Namen ähnlichkeit / navnelikhet, -aktie
f navneaksje, aksje lydende pd navn.
-brett n sjøu. navnebrett. -buch n
navnebok, -register, -gebung f
navngivning; døpning. -liste f navneliste.
namenlos a 1. navnløs, anonym; 2.
ukjent; 3. navnløs, uutsigelig, ubeskrivelig.
Namenlose(r) m, f (a-bøin.) navnløs,
anonym person, -losigkeit f navnløshet,
anonymitet, -register n = -Verzeichnis.

namens 1. adv ved navn: ein Herr n.
Müller; 2. prep m. gen, i... navn, pd vegne
av: n. unserer Gesellschaft.

Namensänderung f navneforandring.
-aufruf m navneoprop. -bruder m
navnebror. -fest n, -tag m navnedag.
-unterschritt f navns underskrift.
-Verwechselung f navneforveksling. -vetter m
navnefetter. -Zeichnung/ = -unterschritt,
-zug m navnetrekk.

1269

1384

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0702.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free